Cellekjernen
Forstå hva cellekjernen og kromosomene er, og hvordan menneskets 46 kromosomer er organisert.
Arvematerialet har et avgrenset rom
Cellekjernen inneholder mesteparten av cellens DNA, deoksyribonukleinsyre. DNA bærer informasjon som cellen bruker til å lage RNA og proteiner. Kjernen er omgitt av et dobbelt kjernehylster som skiller dette rommet fra cytoplasmaet.
Kjerneporer er regulerte passasjer gjennom hylsteret. Proteiner som trengs i kjernen, kan transporteres inn, mens blant annet RNA kan transporteres ut. Dette gjør at informasjon kan brukes uten at hele DNA-molekylet må forlate kjernen.
Kromatin og nukleolus
DNA ligger sammen med pakkende og organiserende proteiner. Dette materialet kalles kromatin. Mye av kromatinet er mindre tett pakket når cellen bruker genene sine. Før celledeling pakkes det tettere, slik at kromosomene blir tydelige og lettere kan fordeles.
Nukleolus er et område inne i kjernen der ribosomalt RNA, rRNA, dannes og ribosomdeler settes sammen. Delene transporteres senere ut til cytoplasmaet. Nukleolus er altså ikke en egen cellekjerne, men et produksjonsområde inne i den.
Kjernen samarbeider med cytoplasmaet
Det ytre laget av kjernehylsteret er sammenhengende med endoplasmatisk retikulum, ER. Samtidig går informasjonsflyten gjennom kjerneporene: en mRNA-kopi av et gen kan komme ut og leses av ribosomer. Kjernen, porene, ribosomene og ER utfører ulike oppgaver i samme produksjonskjede.
Det er derfor mer presist å si at kjernen lagrer og organiserer viktig informasjon enn at den alene gjør alt arbeidet. Proteinene som informasjonen brukes til å lage, utfører mange av cellens konkrete oppgaver.
Kromosomtall og kromosompar
De fleste menneskelige kroppsceller med kjerne har 46 kromosomer, organisert i 23 par. Det er 22 par autosomer, altså 44 kromosomer, og ett par kjønnskromosomer, altså 2 kromosomer. I hvert par er ett kromosom vanligvis arvet fra mor og ett fra far.
Kjønnsceller har 23 enkeltkromosomer, slik at befruktning kan gi 46 totalt. Modne røde blodceller mangler kjerne. Etter DNA-kopiering før vanlig celledeling er hvert kromosom bygd av to søsterkromatider; kromosomtallet omtales fortsatt som 46 fram til kopiene skilles. Mengden DNA og antallet kromosomer er derfor ikke alltid samme type mål.
Forstå sammenhengen
DNA, kromatin og kromosom beskriver ikke tre ulike arvematerialer. DNA er selve molekylet; sammen med pakkingsproteiner kalles det kromatin; når det pakkes tett før deling, blir kromosomene lette å se.
Husk dette
- Et kromosom er pakket DNA med proteiner
- 22 par autosomer + 1 par kjønnskromosomer = 46 kromosomer
- Kromatin pakkes tettere før celledeling
- Kjerneporer regulerer trafikken inn og ut