DNA og basene
Bli kjent med DNA-dobbelheliksen og de fire basene adenin, tymin, guanin og cytosin.
DNA lagrer informasjon i en rekkefølge
DNA er forkortelsen for deoksyribonukleinsyre og er cellens arvemateriale. Et DNA-molekyl består av to lange tråder som er tvunnet rundt hverandre til en dobbelheliks. Formen kan sammenlignes med en vridd stige: sidene holder strukturen sammen, mens trinnene er par av nitrogenbaser.
Hver tråd er bygd av nukleotider. Ett nukleotid inneholder sukkeret deoksyribose, en fosfatgruppe og én base. Sukker og fosfat danner trådens ryggrad. Basene kan være adenin (A), tymin (T), guanin (G) eller cytosin (C).
Et gen er en del av DNA-et
Rekkefølgen av basene bærer informasjonen, omtrent som rekkefølgen av bokstaver gir ulike ord. Et gen er et avgrenset DNA-avsnitt som kan brukes til å lage et funksjonelt RNA eller bidra til produksjon av et protein. DNA, gen og kromosom beskriver derfor ulike nivåer: DNA er molekylet, genet er et informasjonsavsnitt, og kromosomet er et langt DNA-molekyl pakket med proteiner.
Cellen bruker ikke alle genene like mye hele tiden. Når bestemte gener brukes mer eller mindre, påvirkes hvilke produkter cellen lager. Dette bidrar til at ulike celletyper kan ha ulike oppgaver selv om de i hovedsak har det samme arvematerialet.
Baseparene gir en mal for kopiering
Adenin parer med tymin, og guanin parer med cytosin. De to trådene er derfor komplementære: kjenner du den ene, kan du finne partnerbasene i den andre. Hvis et kort avsnitt er A–G–T–C, blir partnerbasene T–C–A–G.
Før celledeling må DNA kopieres. Dobbelheliksen åpnes, og hver gammel tråd brukes som mal for en ny partnertråd. Resultatet blir to DNA-molekyler med samme informasjon, der hvert molekyl inneholder én gammel og én ny tråd. Denne prosessen kalles DNA-replikasjon.
Kopiering og bruk av et gen er forskjellige prosesser
Ved replikasjon kopieres DNA for å fordele arvematerialet til nye celler. Ved transkripsjon lages en RNA-kopi av et avsnitt som skal brukes. Det første forbereder celledeling, mens det andre inngår i cellens daglige arbeid. Denne forskjellen gjør det lettere å forstå de neste leksjonene om proteinsyntese og deling.
Forstå sammenhengen
Tenk på sukker og fosfat som sidene i en stige, mens baseparene er trinnene. Informasjonen ligger i baserekkefølgen, og de faste parene A–T og G–C gjør nøyaktig avlesning og kopiering mulig.
Husk dette
- Et nukleotid består av sukker, fosfat og base
- DNA-basene er A, T, G og C
- A parer med T; G parer med C
- Baserekkefølgen bærer informasjonen