Hormoner i energiomsetningen
Samle hormonene i et oversiktskart over oppbygging, lagring og mobilisering av energi.
Oppbygging og nedbrytning foregår samtidig
Metabolisme betyr stoffomsetning: alle prosessene som omdanner, bygger opp og bryter ned stoffer i kroppen. Anabolisme betyr oppbygging, for eksempel når aminosyrer settes sammen til proteiner eller glukose lagres som glykogen. Katabolisme betyr nedbrytning, som når glykogen spaltes eller fettsyrer brukes til energiproduksjon. Oppbygging krever energi, mens nedbrytning kan gjøre energi tilgjengelig.
Begge typer prosesser foregår hele tiden i ulike celler. Etter et måltid kan kroppen både bruke noe av glukosen og lagre resten. Mellom måltider kan et energilager brytes ned samtidig som nye proteiner lages andre steder. Hormoner bestemmer ikke én felles aktivitet for hele kroppen, men forskyver balansen mellom prosessene.
Insulin støtter bruk og lagring av næring
Insulin fremmer glukoseopptak i muskel- og fettceller og glykogenoppbygging i lever og muskler. Det støtter også proteinsyntese og fettlagring og hemmer fettnedbrytning i fettvev. Fettdannelse kalles lipogenese. Samlet passer disse virkningene med at næring er tilgjengelig etter et måltid.
Veksthormon, GH, og testosteron støtter også proteinsyntese og vevsvekst, men de har ikke alle de samme virkningene som insulin. GH kan samtidig bidra til mobilisering av fett. Å kalle et hormon oppbyggende er derfor en beskrivelse av bestemte virkninger, ikke en regel om at det alltid øker lagringen av alle næringsstoffer.
Faste og aktivitet krever mobilisering
Glukagon øker leverens frigjøring av glukose gjennom glykogenolyse og glukoneogenese. Det siste betyr nydanning av glukose fra andre byggesteiner. Adrenalin bidrar raskt til glykogennedbrytning og fettnedbrytning når aktiviteten øker. Kortisol støtter blant annet glukosenydanning og tilgang på aminosyrer i en mer langvarig stressrespons.
Under faste blir fett også mer tilgjengelig fordi insulinets hemming av fettnedbrytning avtar. Glukagon bør derfor ikke alene få forklaringen på all fettnedbrytning. Det nyttige spørsmålet er hvilket vev som avgir eller bruker hvilket drivstoff: leveren kan levere glukose til blodet, fettvevet kan levere fettsyrer, og arbeidende muskler bruker begge deler.
Grunnforbruk og energibalanse gir rammen
Basalmetabolisme er energibruken i våken hvile under standardiserte forhold. Kroppen trenger energi også når du sitter stille: cellene opprettholder ioneforskjeller, hjertet pumper og organene arbeider. Grunnforbruket påvirkes blant annet av kroppsstørrelse, kroppssammensetning, alder og thyreoideahormoner. Fysisk aktivitet og fordøyelse kommer i tillegg til dette grunnforbruket.
Energibalanse beskriver forholdet mellom energi som tilføres, brukes og lagres over tid. Glukose kan lagres som glykogen, og energioverskudd kan også lagres som fett. Prosessene foregår parallelt; kroppen venter ikke nødvendigvis til alle glykogenlagre er fulle før fett lagres. Hormoner regulerer fordelingen, mens samlet tilførsel og forbruk setter rammen.
Forstå sammenhengen
Kroppen bygger opp og bryter ned stoffer hele tiden. Hormoner endrer balansen etter tilgang og behov. Insulin støtter lagring etter måltider, mens blant annet glukagon og adrenalin gjør drivstoff tilgjengelig når tilførselen er mindre eller aktiviteten større.
Husk dette
- Anabolisme = oppbygging
- Katabolisme = nedbrytning
- Insulin bygger og lagrer
- Adrenalin, glukagon og kortisol mobiliserer
- Basalmetabolismen holder grunnfunksjonene i gang
- Energi brukes til arbeid og varme eller lagres
- Energi kan lagres både som glykogen og fett