Insulin, glukagon og blodglukose
Sammenlign insulin og glukagon som motregulerende hormoner for opptak, lagring og mobilisering.
Etter et måltid fremmer insulin opptak og lagring
Karbohydrater i maten spaltes til små sukkermolekyler, blant annet glukose, som tas opp fra tarmen. Når blodglukosen stiger, øker vanligvis insulinfrisettingen fra bukspyttkjertelens betaceller. Insulin øker glukoseopptaket i insulinfølsomme celler, særlig muskel- og fettceller, ved å gjøre flere glukosetransportører tilgjengelige i cellemembranen.
Insulin fremmer også lagring av glukose som glykogen i lever og muskler og hemmer leverens glukoseproduksjon. Glykogen er et forgrenet lager av glukosemolekyler som kan tas i bruk senere. Hormonet støtter dessuten fettlagring og proteinsyntese. Det er derfor et oppbyggende, anabolt signal, ikke bare et signal om lavere blodglukose.
Mellom måltidene øker glukagon leverens levering
Når tilførselen fra tarmen avtar, hjelper glukagon fra alfacellene leveren med å levere glukose. Først kan lagret glykogen brytes ned, glykogenolyse. Leveren kan også lage ny glukose gjennom glukoneogenese, blant annet fra laktat, glyserol og enkelte aminosyrer. Glukose fra aminosyrer er altså ett eksempel blant flere.
Muskelglykogen brukes hovedsakelig som drivstoff i muskelen selv; det frigjøres ikke som glukose direkte til blodet på samme måte som leverglykogen. Glukagons viktigste virkning på blodglukosen skjer i leveren. Økt fettnedbrytning under faste støttes særlig av lavere insulin og katekolaminer; direkte glukagonvirkning på menneskers fettceller er ikke en like sikker hovedforklaring.
Transport og hormonbalanse varierer mellom vev
Insulin er ikke nødvendig for alt glukoseopptak. Hjernen og røde blodceller bruker i stor grad transportører som ikke styres på samme måte av insulin. Muskelsammentrekninger kan også øke musklenes glukoseopptak gjennom en egen mekanisme. Påstanden om at ingen celler får glukose uten insulin, blir derfor feil.
Se for deg en vanlig dag: etter frokost øker tilførselen fra tarmen og lagringen fremmes; før lunsj leverer leveren mer av glukosen. Insulin og glukagon kan være til stede samtidig, og forholdet mellom dem endrer seg. Samspillet holder glukosetilgangen stabilere enn om kroppen bare reagerte på hvert måltid med en av-og-på-bryter.
Forstå sammenhengen
Insulin og glukagon påvirker ikke bare et tall i blodet; de endrer transport, lagring og produksjon av glukose. Etter et måltid øker lagringen, mens leveren mellom måltidene bidrar til å opprettholde tilførselen. Det er denne flyten av glukose som gjør reguleringen forståelig.
Husk dette
- Insulin: opptak, glykogen, fett og protein
- Glukagon: glykogenolyse og glukoneogenese
- Insulin senker blodglukosen
- Glukagon øker blodglukosen