Pancreas og de langerhanske øyene
Bruk pancreas til å repetere skillet mellom eksokrin og endokrin sekresjon.
Bukspyttkjertelen har to transportveier
Bukspyttkjertelen, pancreas, ligger i øvre del av bukhulen bak magesekken. Mesteparten av vevet har eksokrin funksjon: det produserer fordøyelsesenzymer og væske med bikarbonat. Enzymene hjelper til med å spalte næringsstoffer, og bikarbonatet bidrar til å nøytralisere surt mageinnhold. Dette sekretet kalles bukspytt og tømmes gjennom utførselsganger i duodenum, tolvfingertarmen.
Mellom det eksokrine vevet ligger små samlinger av hormonproduserende celler, de langerhanske øyene. De utgjør organets endokrine del. Hormonene går fra cellene til vevsvæsken og videre til kapillærene, de små blodårene rundt øyene. Insulin og glukagon sendes derfor ikke ut i tarmen sammen med fordøyelsesenzymene.
Beta- og alfaceller svarer på næringstilgangen
β-cellene produserer insulin. Den greske bokstaven β leses beta. Når glukose, druesukker, tas opp fra tarmen og blodglukosen stiger, stimuleres vanligvis insulinfrisettingen. Beta-cellene registrerer og omsetter glukose, og endringene inne i cellen fører til at lagret insulin frigis. Signalstoffer fra tarmen og nervesystemet bidrar også til responsen.
α-cellene, alfacellene, produserer glukagon. Når blodglukosen faller, bidrar økt glukagonfrisetting til at leveren leverer mer glukose til blodet. Blodglukose er likevel ikke den eneste regulatoren: aminosyrer fra protein kan også stimulere glukagon. Hormonet passer derfor ikke bare inn i en regel om at det alltid er lavt etter et måltid.
Øyene koordinerer kroppens tilgang på energi
Insulin gir særlig signal om å ta opp og lagre næring, mens glukagon støtter leverens frigjøring og nydanning av glukose. De to hormonene har ulike hovedretninger, men et felles mål: at kroppens vev skal ha tilgang til drivstoff både etter måltider og mellom dem. Mengdene endres kontinuerlig etter behov.
De langerhanske øyene inneholder også andre celler, blant annet deltaceller som produserer somatostatin. Dette hormonet kan hemme både insulin- og glukagonfrisetting lokalt. Hovedkartet er likevel enkelt: eksokrin del → fordøyelsessekret til tarm; endokrin del → hormoner til blod. Neste leksjon følger virkningen av insulin og glukagon i målorganene.
Forstå sammenhengen
Bukspyttkjertelen hjelper kroppen både med å fordøye et måltid og med å håndtere næringen som tas opp. Fordøyelsessekretet går til tarmen gjennom utførselsganger, mens hormonene fra de langerhanske øyene går til blodet.
Husk dette
- Eksokrin pancreas → bukspytt → duodenum
- Endokrin pancreas → hormoner → blod
- β-celle → insulin
- α-celle → glukagon