Hormoner, signaler og kjertler
Skill hormoner fra lokale signalstoffer, og endokrine kjertler fra eksokrine kjertler.
Hormoner er meldinger mellom celler
Kroppens organer må samarbeide om blant annet vekst, energibruk og væskebalanse. Hormonsystemet, også kalt det endokrine systemet, bidrar til dette ved hjelp av kjemiske signalstoffer. Et hormon frigjøres fra en celle, fraktes til andre celler og endrer aktiviteten deres. Insulin er et eksempel: etter et måltid gir det signal om at næring er tilgjengelig og kan brukes eller lagres.
En målcelle er en celle som kan reagere på hormonet. Den må ha en passende reseptor, et protein som binder signalstoffet og starter en reaksjon. Blodet kan føre insulin til mange vev samtidig, men cellenes reseptorer og signalveier avgjør hvordan de reagerer. Ett hormon kan derfor ha flere virkninger i ulike organer.
Transportveien skiller endokrint fra eksokrint
Endokrine kjertler slipper hormoner ut i vevsvæsken rundt cellene. Derfra tas hormonene opp i blodet og kan nå målorganer langt unna. Kjertlene trenger ingen utførselsgang. Lokalt virkende hormoner eller andre lokale signalstoffer virker derimot i nærheten: parakrin signalering påvirker naboceller, mens autokrin signalering påvirker cellen som selv sendte signalet.
Eksokrine kjertler sender sekret gjennom en utførselsgang til en overflate eller et hulrom. Svette går til huden, og fordøyelsessekret går til tarmen. Bukspyttkjertelen har begge funksjoner: insulin sendes til blodet, mens bukspytt føres gjennom en gang til tolvfingertarmen. Forskjellen er altså hvor produktet havner, ikke hvor viktig det er.
Et kart over kjertlene gjør systemet oversiktlig
I hjernen ligger hypothalamus, hypofysen og epifysen. Hypothalamus og hypofysen styrer flere andre kjertler; epifysen produserer melatonin som bidrar til døgnrytmen. På halsen ligger skjoldkjertelen, thyreoidea, og de små biskjoldkjertlene, parathyreoidea. De har ulike oppgaver selv om de ligger tett sammen.
Binyrene ligger oppå nyrene, og bukspyttkjertelen, pancreas, ligger i øvre del av bukhulen. Kjønnskjertlene, gonadene, er testiklene og eggstokkene. Når du lærer et nytt hormon, plasser først kjertelen på dette kartet. Følg deretter hormonet til målcellen og spør hvilken funksjon som endres. Da blir navnene deler av en sammenheng.
Forstå sammenhengen
Blodet frakter et hormon rundt i kroppen, men bare celler med en passende reseptor kan svare på signalet. Hvor signalet skilles ut, hvordan det fraktes og hvilken celle som mottar det, forklarer derfor virkningen bedre enn kjertelnavnet alene.
Husk dette
- Endokrin = til vevsvæske og ofte blod
- Eksokrin = utførselsgang
- Lokale signaler virker i nærheten
- Målcellen må ha riktig reseptor