Karbohydrat og protein: fra mat til blod
Følg karbohydrater til monosakkarider og proteiner til aminosyrer, og se hvorfor begge rutene ender i blodkapillærer.
Stivelse klippes i flere omganger
Stivelse består av mange glukoseenheter koblet sammen. Spyttamylase starter spaltingen i munnhulen, og pankreasamylase fortsetter i tynntarmen. Amylase lager kortere kjeder og mindre sukkerforbindelser; det fullfører ikke alene hele prosessen til absorberbare monosakkarider.
Enzymer i børstesømmen, overflaten med mikrovilli på enterocyttene, fullfører spaltingen. Laktase spalter laktose, og andre enzymer bearbeider blant annet sukrose og maltose. De viktigste absorberbare monosakkaridene fra maten er glukose, fruktose og galaktose. Ulike karbohydrater kan derfor trenge ulike siste trinn.
Monosakkaridene må transporteres gjennom epitelet
Sukkerstoffene kommer inn i enterocyttene ved hjelp av transportproteiner. Glukose og galaktose kan tas opp sammen med natrium, mens fruktose bruker en annen transportmekanisme. Det sentrale er at tarmcellen har en kontrollert vei fra lumensiden til siden som vender mot kroppens væsker.
Monosakkaridene går ut av enterocyttene til vevsvæsken og deretter til blodkapillærene. Portvenen fører dette blodet til leveren, som blant annet kan bearbeide, lagre eller slippe næringsstoffer videre. Å spise et karbohydrat og å få glukose ut til en kroppscelle er dermed flere trinn, ikke én direkte overgang.
Proteiner åpnes og klippes til mindre deler
Proteinfordøyelsen starter tydelig i magesekken. Saltsyre denaturerer proteinene, slik at deres foldede struktur endres og kjedene blir mer tilgjengelige. Pepsin spalter bindinger og lager mindre peptider. Peptider er kortere aminosyrekjeder, ikke ferdige nye kroppsproteiner.
I tynntarmen fortsetter pankreasproteaser, blant annet trypsin, og andre peptidaser nedbrytningen. Sluttprodukter som kan tas inn i enterocyttene, omfatter aminosyrer og små peptider. Små peptider kan deretter spaltes videre inne i cellene. Det er derfor en forenkling å si at alt må være frie aminosyrer allerede i lumen.
Aminosyrene går videre med blodet
Aminosyrer bruker transportproteiner for å krysse tarmepitelet. Etter bearbeiding i enterocyttene går aminosyrer til vevsvæsken og blodkapillærene. Som monosakkaridene føres de først mot leveren og kan deretter fordeles videre til kroppens vev.
Kroppen bygger sine egne proteiner av aminosyrene. Et matprotein blir altså normalt ikke tatt opp som samme store, intakte protein og levert direkte til en muskel. Fordøyelse, absorpsjon og senere proteinsyntese er forskjellige prosesser som gjør maten brukbar til kroppens egne behov.
Forstå sammenhengen
Karbohydrater og proteiner bruker ulike enzymer, men har i stor grad samme vei etter opptak: gjennom enterocyttene til blodkapillærer og videre til leveren. Spalting i lumen og transport over epitelet er to nødvendige, atskilte trinn.
Husk dette
- Amylase starter stivelsesspalting; børstesømsenzymer fullfører til monosakkarider
- HCl denaturerer; pepsin starter proteinspaltingen
- Små peptider kan tas opp og spaltes videre inne i enterocytten
- Monosakkarider og aminosyrer → blod → lever