Næringsstoffer og fordøyelsesenzymer
Sorter næringsstoffene og koble de tre energigivende hovedgruppene til riktige enzymer og sluttprodukter.
Næringsstoffene har forskjellige oppgaver
Her deler vi næringsstoffene i karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer, mineraler, sporstoffer og vann. Sporstoffer er mineralstoffer kroppen trenger i svært små mengder. Karbohydrater, proteiner og fett kan gi energi, mens vitaminer og mineraler blant annet inngår i regulering, strukturer og kjemiske reaksjoner.
Store karbohydrat-, protein- og fettmolekyler må i stor grad spaltes før opptak. Vann, mineralstoffer og vitaminer trenger ikke samme kjedespalting, men noen må frigjøres fra maten eller få hjelp til transport. At et stoff er nødvendig, betyr derfor ikke at det tas opp på samme måte som alle andre.
Karbohydrater er sukkerbyggesteiner i ulike størrelser
Monosakkarid betyr ett sukkermolekyl, for eksempel glukose, fruktose og galaktose. Disakkarider består av to sukkerbyggesteiner; eksempler er sukrose, laktose og maltose. Stivelse er et polysakkarid med mange glukoseenheter koblet sammen. Størrelsen avgjør hvilke spaltingstrinn som trengs.
Amylase begynner å klippe i stivelseskjeder, men lager ikke alene alle de ferdige monosakkaridene. Enzymer ved tarmepitelets overflate fullfører spaltingen. Menneskets egne fordøyelsesenzymer kan ikke bryte ned alle typer kostfiber, så fiber går i stor grad videre til tykktarmen.
Protein og fett har andre byggesteiner
Proteiner består av kjeder av aminosyrer. Fordøyelsen gjør kjedene til mindre peptider og aminosyrer. Peptid betyr en kortere kjede av aminosyrer. Proteaser som pepsin og trypsin klipper i proteinene, og andre enzymer fortsetter bearbeidingen fram mot opptak.
Mye av matfettet er triglyserider: glyserol bundet til tre fettsyrer. Lipase spalter dem til blant annet monoglyserider og frie fettsyrer. Et monoglyserid har én fettsyre igjen på glyserol. Fordi fett blander seg dårlig med vann, trenger det også hjelp fra galle for effektiv fordøyelse og opptak.
Et enzym passer til bestemte reaksjoner
Et enzym er en biologisk katalysator: det øker reaksjonshastigheten uten å brukes opp i reaksjonen. Stoffet enzymet virker på, kalles substratet. Enzymets form og kjemiske egenskaper gjør at det bare kan utføre bestemte oppgaver. Amylase kan derfor ikke erstatte en protease eller lipase.
Enzymenes aktivitet avhenger også av miljøet. Pepsin virker i det sure miljøet i magesekken, mens mange enzymer i tynntarmen trenger et mindre surt miljø. Fordøyelsen er derfor en kjede der hvert organ leverer både riktige enzymer og forhold som lar dem arbeide.
Forstå sammenhengen
Enzymer gjør store næringsstoffer til små, absorberbare deler. Karbohydrater, proteiner og fett trenger ulike enzymer og flere trinn. Mekanisk oppdeling, riktig kjemisk miljø og enzymenes spesifikke arbeid må virke sammen.
Husk dette
- Sju grupper: karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer, mineraler, sporstoffer og vann
- Protein består av aminosyrer
- Triglyserid = glyserol + tre fettsyrer
- Amylase–karbohydrat, protease–protein, lipase–fett