Tynntarmen: overflate, bevegelse og opptak
Bygg tynntarmens store absorpsjonsflate og skill transport med peristaltikk fra blanding med segmentering.
Tre deler bearbeider og tar opp innholdet
Tynntarmen består av duodenum, jejunum og ileum. Duodenum mottar kymus og sekreter fra pankreas og galleveiene. Videre gjennom tynntarmen fullføres mye av fordøyelsen, og de fleste næringsstoffene tas opp. Vann og elektrolytter absorberes også i store mengder her.
Tarmen er forbundet med bakre bukvegg gjennom mesenteriet, krøset. Det er et bukhinnefold som bærer blant annet blodårer, lymfekar og nerver. Krøset gir både feste og forbindelse til kroppens transportsystemer, samtidig som tarmslyngene kan bevege seg.
Overflaten er bygd på flere størrelsesnivåer
Sirkulære folder, tarmtotter eller villi og mikrovilli øker absorpsjonsarealet. Folder er forholdsvis store oppbygninger av slimhinne og underliggende vev. Villi er fingerformede utløpere av slimhinnen. Mikrovilli er mye mindre utløpere på selve epitelcellenes overflate.
Mikrovilli danner en børstesøm på enterocyttene, tarmens absorberende epitelceller. Ved børstesømmen finnes også enzymer som fullfører deler av spaltingen. En villus er altså ikke det samme som én celle, og mikrovilli er ikke små separate tarmtotter. De tre nivåene bygger opp et stort areal sammen.
Blanding gir nærkontakt med epitelet
Segmentering blander innholdet fram og tilbake, slik at næringsstoffene gjentatte ganger kommer nær tarmoverflaten. Peristaltikk bidrar til at innholdet går videre. God absorpsjon krever derfor både tid til kontakt og en bevegelse som fordeler innholdet over flaten.
Stoffene krysser epitelet på ulike måter. Noen følger en gradient ved passiv transport. Andre bruker transportproteiner og energi direkte eller indirekte. Glukoseopptak kan for eksempel kobles til natriumtransport. Det er ikke nok at molekylet er lite; cellene trenger også riktig transportmekanisme.
Blod og lymfe tar imot ulike produkter
Inne i villi finnes blodkapillærer og lymfekapillærer. Monosakkarider og aminosyrer går hovedsakelig til blodkapillærene etter å ha krysset epitelet. Blodet går deretter mot leveren gjennom portvenen. Stoffene har nå forlatt lumen og kommet inn i kroppens interne transport.
Mye av det langkjedete matfettet bygges opp igjen inne i enterocyttene og pakkes i kylomikroner. Disse går først inn i lymfekapillærene og når blodbanen senere. Opptaksflaten er felles, men produktenes størrelse og kjemiske egenskaper bestemmer den videre ruten.
Forstå sammenhengen
Tynntarmen gjør opptaket effektivt med stor overflate, blanding og spesialisert transport gjennom epitelet. Blodkapillærer og lymfekapillærer tar imot forskjellige produkter. Et stort areal hjelper bare dersom næringsstoffene også kan krysse cellelaget.
Husk dette
- Tynntarm: duodenum → jejunum → ileum
- Mesenteriet fester tarmen og fører kar og nerver
- Folder + villi + mikrovilli = stor flate
- Blod tar vannløselige sluttprodukter; lymfe tar kylomikroner