Antistoffer og immunoglobulinklasser
Koble antistoffets antigenbindende armer og funksjonelle stamme til de fem immunoglobulinklassene.
Antistoffet binder et mål, ikke alle trusler
Antistoffer kalles også immunoglobuliner og forkortes Ig. De produseres og skilles ut av plasmaceller, som utvikles fra aktiverte B-celler. Antistoffer finnes blant annet i blod, vevsvæske og sekreter. De virker på mål utenfor celler og er derfor viktige ved blant annet mikrober eller giftstoffer som kan nås i disse væskene.
Et enkelt antistoff tegnes ofte som en Y. Endene på armene binder bestemte deler av et antigen. Bindingen avhenger av at molekylstrukturene passer sammen. Stammedelen, Fc-delen, kan gjenkjennes av andre forsvarskomponenter. Den forenklede Y-tegningen viser grunnprinsippet, selv om noen antistoffklasser danner større strukturer.
Binding kan nøytralisere eller gjøre målet lettere å fjerne
Nøytralisering betyr at antistoffet hindrer et mål i å få virkning. Et antistoff kan for eksempel dekke stedet et virus trenger for å feste seg til en celle, eller binde et toksin slik at det ikke kan virke på sitt mål. Antistoffet trenger ikke drepe mikroben direkte for å beskytte.
Antistoffer kan også merke mål for fagocytose, opsonisering. Fagocytten gjenkjenner det bundne antistoffet og får bedre feste. Enkelte antistoffklasser kan aktivere komplement når de er bundet til passende antigen. Spesifikk binding kobles dermed til medfødte celler og proteiner som utfører videre bekjempelse.
Klassen påvirker hvor og hvordan antistoffet virker
IgM er vanligvis den første utskilte antistoffklassen ved en primærrespons, altså første møte med et antigen. IgG er viktig i blod og vevsvæske og kan være fremtredende ved senere responser. IgA er særlig viktig i slimhinnesekreter. IgE deltar blant annet ved allergi og forsvar mot visse parasitter. IgD finnes særlig som reseptor på B-celler.
Disse fem klassene har overlappende, men ulike funksjoner. «IgM først, IgG senere» er en nyttig grunnmodell for en primærrespons, ikke en fast kalender som diagnostiserer alle infeksjoner. Lær først de sentrale plasseringene og funksjonene. Deretter blir det lettere å forstå hvorfor samme antigenbinding kan gi ulike typer hjelp i ulike deler av kroppen.
Forstå sammenhengen
Antistoffets bindingsdel bestemmer hva som gjenkjennes. Klassen og stammedelen påvirker hvordan andre forsvarskomponenter kan reagere. Nøytralisering, fagocytose og komplement er forskjellige virkninger av dette samarbeidet.
Husk dette
- Antistoff = immunoglobulin
- Armene binder antigen – stammen påvirker funksjonen
- Primærrespons: vanligvis IgM først, deretter flere klasser
- IgA slimhinner, IgE allergi