Antigen, klonal formering og hukommelse
Se hvordan bare de riktige B- og T-cellene aktiveres, formerer seg og lager immunologisk hukommelse.
Et antigen er målet for spesifikk gjenkjenning
Det adaptive immunforsvaret har mange B- og T-lymfocytter med ulike reseptorer. En reseptor er et protein som kan binde et bestemt mål. Et antigen er en molekylstruktur som slike reseptorer eller antistoffer kan gjenkjenne. Et antigen kan være del av en mikrobe, men ordet betyr ikke nødvendigvis «en hel bakterie» eller «et skadelig stoff».
Kroppens egne strukturer kan også gjenkjennes. Normalt begrenser toleransemekanismer angrep på eget vev. Dersom denne kontrollen svikter, kan autoimmune reaksjoner oppstå. Spesifisitet handler altså om hvilket mål som gjenkjennes, mens kontrollen av responsen avgjør om kroppen skal reagere mot det.
Den passende klonen øker i antall
Ved et nytt antigen er bare en liten andel av lymfocyttene i stand til å gjenkjenne akkurat dette målet. Med nødvendige tilleggssignaler kan de passende cellene aktiveres og dele seg. Dattercellene har samme målspesifisitet. Dette kalles klonal formering eller klonal ekspansjon: en liten gruppe bygges opp til en større arbeidsstyrke.
Noen celler utvikler effektorfunksjon, altså oppgaven som utføres under reaksjonen. B-celler kan bli plasmaceller som skiller ut antistoffer. T-hjelpeceller samordner responsen, og T-dreperceller kan fjerne infiserte kroppsceller. Antigenet velger dermed blant reseptorer som allerede finnes; det gjør ikke alle lymfocyttene om til samme celletype.
Hukommelse gjør et senere møte annerledes
Etter responsen kan hukommelses-B- og T-celler bli igjen. Ved nytt møte med samme mål kan en passende respons bygges opp raskere. Beskyttelsen kan hindre sykdom eller redusere alvorlighetsgraden. Varighet og styrke varierer, og immunitet betyr derfor ikke alltid fullstendig beskyttelse mot enhver smitte.
Ved aktiv immunisering stimuleres personens eget forsvar, for eksempel gjennom vaksinering. Ved passiv immunisering tilføres ferdige antistoffer. De kan gi rask beskyttelse, men gir ikke i seg selv samme oppbygging av immunologisk hukommelse hos mottakeren. Dette skiller det å ha et beskyttende stoff akkurat nå fra det å ha celler som er forberedt på et nytt møte.
Forstå sammenhengen
Spesifikk gjenkjenning velger passende lymfocytter. Aktivering øker antallet og gir effektorceller, mens hukommelsesceller kan gjøre neste respons raskere.
Husk dette
- B-celler: særlig ekstracellulært via antistoffer
- T-celler: særlig intracellulære infeksjoner
- Antigen velger riktig klon
- Hukommelsesceller gir raskere respons