T-celleresponsen mot infiserte celler
Følg hvordan presentert antigen aktiverer bestemte T-celler som finner og dreper intracellulært infiserte celler.
Oppstart og angrep skjer ikke nødvendigvis samme sted
T-celler kan bidra til å bekjempe infeksjoner inne i kroppens celler. Før en ny respons kan utvikles, må passende T-celler aktiveres. Dendrittiske celler kan samle mikrobemateriale i vevet og presentere antigenfragmenter i en lymfeknute. T-celler med passende reseptor mottar da gjenkjenningssignal og nødvendige tilleggssignaler.
De aktiverte T-cellene deler seg klonalt og utvikler bestemte funksjoner. T-hjelpeceller bidrar til samordning, mens cytotoksiske T-celler, eller T-dreperceller, kan fjerne infiserte mål. En lymfeknute er dermed en oppstarts- og organiseringsplass; den er ikke stedet alle infiserte kroppsceller må transporteres til.
En infisert celle kan vise spor av det som skjer inni
Kroppsceller viser fram fragmenter av egne indre proteiner på overflaten gjennom MHC-molekyler. Hvis en celle produserer virusproteiner, kan noen av disse fragmentene også presenteres. En passende T-drepercelle kan gjenkjenne kombinasjonen av antigenfragment og presentasjonsmolekyl.
T-drepercellen frigjør eller utløser signaler som kan få målcellen til å gjennomgå apoptose, programmert celledød. Ved å fjerne en virusproduserende celle kan kroppen redusere videre produksjon av virus. Drepercellen angriper altså kroppscellen som bærer tegn på infeksjon, fremfor å spise alle frie virus i væsken rundt.
Antistoffer og T-celler løser ulike deler av problemet
Antistoffer kan binde viruspartikler utenfor celler og hindre dem i å infisere nye celler. De kommer vanligvis ikke inn i levende celler for å nå alt som finnes der. T-celleresponsen er derfor et nødvendig supplement når mikroben allerede er inne i en kroppscelle. Hvor målet befinner seg, avgjør hva slags forsvar som er egnet.
Etter at trusselen er redusert, må responsen dempes så vevsskaden ikke fortsetter unødig. Mange effektorceller forsvinner, mens hukommelses-T-celler kan bli igjen. T-celler bidrar dermed både til angrep, samordning og beredskap. Ikke alle T-celler er dreperceller, og ikke alle lymfocytter produserer antistoffer.
Forstå sammenhengen
Dendrittiske celler kan starte T-celleresponsen i lymfeknuten. Aktiverte T-dreperceller finner så infiserte celler i vevet ved å gjenkjenne presenterte antigenfragmenter.
Husk dette
- Dendrittisk celle presenterer i lymfeknuten
- T-hjelpecellen koordinerer
- T-drepercellen går til infeksjonen
- Intracellulært infisert celle blir drept