Det autonome nervesystemet
Sammenlign sympatikus og parasympatikus fra CNS via ganglion til målorgan.
Signalet kobles vanligvis om før målorganet
Det autonome nervesystemet regulerer blant annet hjertemuskel, glatt muskel og kjertler. De efferente banene bruker vanligvis to nevroner: et preganglionært nevron fra CNS og et postganglionært nevron fra et autonomt ganglion til målorganet. Gangliet er dermed et omkoblingssted. Dette skiller seg fra et somatisk nedre motornevron som går direkte til skjelettmuskelen.
Preganglionære fibre frigjør acetylkolin til nikotinerge reseptorer. Parasympatiske postganglionære fibre bruker acetylkolin på muskarinerge reseptorer. Sympatiske postganglionære fibre bruker vanligvis noradrenalin, men ekkrine svettekjertler er et viktig unntak der acetylkolin brukes. Hvilket system som er aktivt, hvilket signalstoff som frigjøres og hvilken reseptor målvevet har, må derfor holdes fra hverandre.
Sympatikus og parasympatikus tilpasser aktivitet
Sympatikus bidrar til mobilisering ved blant annet fysisk belastning: hjertets frekvens og kontraksjonskraft kan øke, energi blir tilgjengelig, og flere organfunksjoner tilpasses. Parasympatikus bidrar blant annet til lavere hjertefrekvens og økt fordøyelsesaktivitet. Begge systemer kan ha aktivitet samtidig; det er ikke slik at hele kroppen alltid er enten i alarm eller helt i hvile.
Parasympatikus gir rikelig, tyntflytende spytt, mens sympatisk påvirkning kan gi mer sparsomt og tyktflytende spytt. Ved vannlating bidrar parasympatikus til kontraksjon av blæreveggen, mens sympatikus støtter lagring. Parasympatisk aktivitet bidrar til ereksjon og sympatisk aktivitet til ejakulasjon. Mange blodårer styres hovedsakelig sympatisk og har ikke to like sterke, motsatte autonome forsyninger.
Reseptoren forklarer ulike effekter av samme system
Alfa- og beta-adrenerge reseptorer reagerer på katekolaminer som noradrenalin og adrenalin. Alfa₁-aktivering kan trekke sammen mange blodårer, mens beta₁ påvirker hjertets aktivitet. Beta₂-aktivering kan relaksere glatt muskel i bronkier. Sirkulerende adrenalin er særlig relevant for beta₂-effekter. Sympatisk aktivering gir derfor ikke samme respons i alle målvev.
Binyremargen er en spesialisert del av den sympatiske responsen. Preganglionære fibre stimulerer celler som frigjør særlig adrenalin til blodet. Hormonet når flere organer og kan forsterke og forlenge påvirkningen. En nerveende gir en lokal beskjed, mens hormonfrigjøringen sprer påvirkningen bredere. Det enteriske systemet organiserer dessuten mye tarmaktivitet lokalt og påvirkes av de øvrige autonome delene.
Forstå sammenhengen
Ordene «fight or flight» og «rest and digest» er nyttige overskrifter, men de forklarer ikke alt. Lær kjeden, transmitteren, reseptoren og målorganet – da kan du forutsi responsen i stedet for å pugge en løs liste.
Husk dette
- Autonom bane: preganglionær → ganglion → postganglionær
- Alle preganglionære bruker acetylkolin
- Parasympatisk postganglionær bruker acetylkolin
- Sympatisk postganglionær bruker oftest noradrenalin