Hjernenervene som klinisk kart
Få oversikt over de tolv hjernenerveparene gjennom funksjoner du kan observere hos pasienten.
Tolv par forbinder hjernen med bestemte funksjoner
De tolv hjernenerveparene nummereres I–XII. Noen fører hovedsakelig sanseinformasjon, andre motoriske signaler, og flere er blandede. I, luktenerven, formidler lukt, mens II, synsnerven, formidler syn. III, IV og VI påvirker øyebevegelser. III bidrar også til løfting av øyelokket og parasympatisk sammentrekning av pupillen.
V, trigeminus, formidler mye ansiktssans og aktiverer tyggemuskler. VII, facialis, aktiverer ansiktsmimikken og fører blant annet smak fra fremre del av tungen. VIII, vestibulocochlearis, formidler hørsel og balanse. Et nyttig skille er derfor ansiktets følelse gjennom V og ansiktets mimiske bevegelse gjennom VII; samme område kan ha forskjellige nerver for ulike oppgaver.
Svelging, stemme og bevegelse bruker flere nerver
IX, glossopharyngeus, og X, vagus, bidrar til funksjoner i svelget. Vagus påvirker også stemmefunksjon og fører omfattende parasympatiske signaler til bryst- og bukorganer. XI, accessorius, aktiverer særlig muskler for hodedreining og skulderløft. XII, hypoglossus, styrer tungebevegelser. Svelging og tale er sammensatte handlinger som krever samarbeid mellom flere nerver og sentrale nettverk.
En oversikt blir lettere å bruke når hvert nummer knyttes til en konkret funksjon: lukt, syn, øyne, ansikt, hørsel, svelging, skuldre eller tunge. Det erstatter ikke detaljert anatomi, men gir et første kart. Ikke alle nervekjernene ligger i samme del av hjernen, og I og II har en annen sentral tilknytning enn de fleste øvrige hjernenervene.
Et observert utfall må følges bakover i kjeden
Pupillenes lysreaksjon involverer blant annet II som afferent del og III som efferent del. Synsnerven fører informasjon om lyset inn, mens parasympatiske fibre via III påvirker pupillens muskel. En pupilreaksjon er dermed ikke en test av bare én nerve. Lys i ett øye kan normalt gi sammentrekning av begge pupiller gjennom sentrale forbindelser.
Observer også øyebevegelser, ansiktssymmetri, tale, tunge og øvrig funksjon etter kompetanse og rutiner. Et utfall kan skyldes selve nerven, en kjerne, forbindelser i hjernestammen eller mer sentral påvirkning. Det er derfor viktig å beskrive hva personen faktisk klarer og å vurdere nye funn sammen med bevissthet, kroppsside, forløp og vitale funksjoner.
Forstå sammenhengen
Det er lettere å lære hjernenervene som funksjonsgrupper enn som tolv løsrevne navn: sansene I, II og VIII; øyebevegelse III, IV og VI; ansikt V og VII; svelg IX og X; skulder XI; tunge XII.
Husk dette
- I lukt – II syn – VIII hørsel/balanse
- III, IV, VI beveger øynene
- V ansiktssans – VII mimikk
- IX/X svelg – XI skulder – XII tunge