Nevroner, gliaceller og myelin
Se hvordan nevronet leder informasjon, og hvordan gliacellene gjør signaleringen mulig.
Nevronets deler har forskjellige oppgaver
Et nevron er en nervecelle som kan motta og formidle informasjon. Dendritter er vanligvis forgrenede utløpere som mottar påvirkning fra andre celler. Cellekroppen inneholder kjernen og organeller som produserer proteiner og opprettholder cellens funksjon. Påvirkningene fra flere kontaktpunkter kombineres, slik at nevronets videre aktivitet avhenger av summen av mange signaler.
Aksonet leder aksjonspotensialer mot nerveendene, der kontakt med målceller skjer gjennom synapser. Aksonet er én del av nevronet og kan være svært langt. En nerve er derimot en bunt av mange aksoner i PNS, omgitt av støttevev. Den kan inneholde fibre for sansing, muskelstyring og autonome funksjoner samtidig.
Gliaceller vedlikeholder miljøet rundt nevronene
Gliaceller støtter nevronene på flere aktive måter. Astrocytter regulerer blant annet miljøet rundt synapser og støtter funksjonen til blod-hjerne-barrieren. Mikroglia er immunceller som overvåker vevet og håndterer skade og avfall. Ependymceller kler hjernens ventrikler og inngår i systemet rundt cerebrospinalvæsken. Støtte betyr altså mer enn å holde cellene fysisk på plass.
Nevroner trenger riktig sammensetning av ioner rundt seg og tilgang på energi for å sende signaler. Endringer i væsken rundt nevronene kan forstyrre signaleringen selv om nervecellene er intakte. Gliacellene bidrar blant annet til næringstilførsel, fjerning av avfallsstoffer og regulering av ionemiljøet.
Myelin øker farten ved å isolere aksonet
Oligodendrocytter danner myelin i CNS, mens Schwann-celler danner myelin i PNS. Myelin er en lipidrik skjede rundt deler av aksonet. Mellom segmentene ligger Ranvierske innsnøringer med mange spenningsstyrte ionekanaler. Isolasjonen begrenser lekkasje, slik at lokal elektrisk påvirkning lettere når neste innsnøring, der et nytt aksjonspotensial utløses.
Dette kalles saltatorisk, eller sprangvis, ledning. Strøm sprer seg raskt langs den myeliniserte delen av aksonet, mens aksjonspotensialet fornyes ved innsnøringene. Ledningen blir raskere og mer effektiv. Hvis myelinet skades, kan signalet bli langsommere eller stoppe. Skade på støttecellene eller isolasjonen kan dermed gi funksjonstap selv før selve aksonet går tapt.
Forstå sammenhengen
Nevroner leder signaler. Gliaceller regulerer miljøet rundt dem, deltar i immunforsvaret og danner myelin rundt mange aksoner. Tap av myelin kan derfor bremse eller blokkere ledningen selv om selve aksonet først er bevart.
Husk dette
- Dendritt inn – akson ut
- Oligodendrocytt: CNS
- Schwann-celle: PNS
- Myelin gir rask, saltatorisk ledning