Reflekser og refleksbuen
Bygg refleksbuen fra reseptor til respons, og se hva en refleks forteller om nervebanene.
En refleksbue kobler påvirkning til respons
En refleks er et forholdsvis raskt og automatisk svar på en påvirkning. Refleksbuen har fem hovedledd: reseptor, afferent nevron, integrasjon i CNS, efferent nevron og effektor. Reseptoren registrerer, den afferente delen fører informasjon inn, og den efferente delen sender responsen ut. Effektoren er for eksempel en muskel som trekker seg sammen.
Svaret kan organiseres i ryggmargen eller hjernestammen før påvirkningen blir bevisst. Informasjon kan samtidig gå videre til hjernebarken. Når hånden trekkes fra noe smertefullt, må ikke hele bevegelsen først besluttes bevisst. Det betyr likevel ikke at hjernen er frakoblet; høyere nettverk kan påvirke hvor sterkt refleksen uttrykkes.
Strekkrefleks og tilbaketrekning bruker ulike koblinger
Ved patellarrefleksen gir et lett slag mot senen en rask strekk av muskelen. Muskelspoler registrerer strekket, og sensoriske fibre aktiverer motornevroner til samme muskel. Denne sentrale koblingen er monosynaptisk: det er én synapse mellom det sensoriske nevronet og motornevronet. Muskelen kontraherer og beinet beveger seg. Reseptoren er altså i muskelen, ikke i selve seneslaget.
En tilbaketrekningsrefleks bruker flere synapser og interneuroner, lokale koblingsnevroner. Muskler som trekker kroppsdelen bort, aktiveres, mens motvirkende aktivitet kan hemmes. Responsen må organiseres over flere muskler. Monosynaptisk og polysynaptisk beskriver derfor antall sentrale koblinger, ikke bare om refleksen kjennes enkel eller kompleks for personen som opplever den.
Reflekssvaret undersøker en hel funksjonskjede
Et senereflekssvar krever at reseptor, sensorisk nerve, ryggmargssegment, motornevron, motorisk nerve, nevromuskulær synapse og muskel fungerer sammen. Svikt i ett ledd kan redusere svaret. Overordnede baner regulerer samtidig aktiviteten. Når denne reguleringen endres, kan refleksen bli livligere uten at muskelen eller den lokale sensoriske forbindelsen er sterkere enn før.
Et svakt eller kraftig svar kan derfor ikke alene fastslå hvor problemet ligger. Sideforskjell, kraft, muskeltonus, sensibilitet og forløp må vurderes sammen. Refleksundersøkelsen prøver flere ledd samtidig: sansereseptor, nervebaner, koblinger i ryggmargen og muskel. Et avvik må derfor vurderes sammen med resten av den nevrologiske undersøkelsen.
Forstå sammenhengen
En refleks er ikke et signal som aldri når hjernen. Det raske svaret organiseres lokalt, mens informasjon samtidig kan bli bevisst og påvirke videre handling.
Husk dette
- Reseptor → afferent → CNS → efferent → effektor
- Monosynaptisk = én synapse
- Polysynaptisk = internevroner
- Reflekser tolkes sammen med andre funn