Fra reseptor til bevisst sansing
Følg berøring, stillingssans, temperatur og smerte fra periferien til hjernebarken.
Reseptoren oversetter påvirkning til nervesignal
Sensoriske reseptorer registrerer bestemte typer påvirkning. Mekanoreseptorer reagerer på blant annet trykk og strekk, termoreseptorer på temperatur og nociseptorer på mulig vevsskadelig påvirkning. Proprioseptorer gir informasjon om muskellengde, senespenning og kroppsstilling. Transduksjon betyr at den fysiske eller kjemiske påvirkningen omformes til en elektrisk endring i cellen.
Et gradert reseptorpotensial kan utløse aksjonspotensialer i sensoriske fibre. Styrke uttrykkes blant annet gjennom frekvens og hvor mange fibre som aktiveres. Hjernen tolker også hvilken bane som er aktiv og hvor reseptorene ligger. En nerveimpuls har ikke en egen farge for varme eller berøring; sansekvaliteten avhenger av systemet signalet inngår i.
Ulike sansekvaliteter følger forskjellige hovedbaner
Fin berøring, vibrasjon og bevisst propriosepsjon fra kroppen går hovedsakelig i bakstrengsbanene. Fibrene stiger på samme side i ryggmargen før omkobling og kryssing i medulla. Smerte og temperatur går hovedsakelig i det anterolaterale systemet, der neste nevron krysser tidlig i ryggmargen. Begge systemene fører informasjon videre mot thalamus og barken.
Kryssing betyr at informasjon fra én kroppsside overføres til motsatt side av CNS. Fordi banene krysser på forskjellige nivåer, kan en skade gi ulikt mønster for berøring og smerte. Først må du kjenne hvor signalet kommer inn, deretter hvor det bytter side. Ansiktets somatosensoriske informasjon bruker i stor grad hjernenerver og egne forbindelser i hjernestammen.
Bevisst sansing krever mer enn en intakt reseptor
Et hudsignal fra kroppen kan følges som reseptor → perifer sensorisk fiber → dorsalrot → sentral bane → thalamus → somatosensorisk bark. Underveis skjer omkobling og bearbeiding. Noe informasjon brukes også i reflekser og bevegelseskontroll. Reseptoren er starten, men den bevisste opplevelsen oppstår gjennom nettverk som tolker informasjonen.
Ved observasjon av sensibilitet må du derfor skille hva som testes: lett berøring, smerte, temperatur eller stillingssans. At én kvalitet er bevart, viser ikke at alle banene fungerer. Et avgrenset utfall kan peke mot en perifer nerve, mens andre mønstre kan passe med sentral påvirkning. Undersøkelsen tolkes sammen med øvrig funksjon, ikke som ett selvstendig bevis.
Forstå sammenhengen
Nocisepsjon er nervesystemets registrering og formidling av mulig skade, mens smerte er den bevisste opplevelsen. De henger tett sammen, men er ikke identiske og påvirkes av flere nettverk.
Husk dette
- Reseptoren oversetter
- Bakstreng: fin berøring, vibrasjon, propriosepsjon
- Anterolateralt: smerte og temperatur
- Nocisepsjon er ikke hele smerteopplevelsen