Vann, salter, ADH og aldosteron
Se hvordan hormonene ADH og aldosteron finjusterer vann, Na⁺ og K⁺ i distale tubuli og samlerør.
Det siste rørsystemet finjusterer utskillelsen
Nyrene filtrerer kontinuerlig, men kroppen har ikke samme behov for å skille ut vann og salter hele tiden. Etter mye svette bør mer vann beholdes. Etter stort vanninntak kan mer skilles ut. Hormonene påvirker særlig den siste delen av tubulussystemet og samlerørene, slik at ferdig urin tilpasses kroppens tilstand.
Natrium, Na⁺, er viktig for mengden ekstracellulærvæske, væsken utenfor cellene. Kalium, K⁺, er blant annet nødvendig for normal elektrisk aktivitet i nerver og muskler. Vannmengde og saltmengde henger sammen, men reguleres ikke gjennom helt identiske mekanismer.
Aldosteron påvirker natrium og kalium
Aldosteron dannes i binyrebarken. Det øker natriumreabsorpsjonen i deler av distale nefron og samlerør, samtidig som kaliumsekresjonen øker. Mer natrium beholdes altså i kroppen, mens mer kalium kan skilles ut i urinen.
Hovedkjeden er aldosteron → mer Na⁺ tilbake til blodet → vann følger der rørene er gjennomtrengelige for vann → støtte til ekstracellulært volum. Vannets bevegelse avhenger også av vannpermeabilitet og osmotiske forhold. Aldosteron åpner ikke i seg selv de samme vannkanalene som ADH.
ADH gjør mer vannreabsorpsjon mulig
ADH betyr antidiuretisk hormon og kalles også vasopressin. Det dannes i hypothalamus og frigjøres fra hypofysebaklappen. Antidiuretisk betyr at det begrenser vanntapet i urinen. Økt konsentrasjon i kroppsvæskene og betydelig redusert sirkulerende volum kan stimulere frigjøringen.
ADH gjør særlig samlerørene og den sene delen av distale tubulus mer gjennomtrengelige for vann ved å øke antallet vannkanaler, akvaporiner, i membranen mot tubulusvæsken. Vann kan da bevege seg ut av røret langs den osmotiske gradienten og tilbake til blodet.
Mer ADH gir mer vannreabsorpsjon, mindre urinmengde og vanligvis mer konsentrert urin. Mindre ADH gir mindre vannreabsorpsjon, større urinmengde og mer fortynnet urin, dersom de øvrige forholdene er sammenlignbare.
To hormoner med forskjellig hovedmål
Etter vanntap blir kroppsvæskene gjerne mer konsentrerte. ADH hjelper kroppen å beholde vann og redusere konsentrasjonen. Ved redusert sirkulerende volum kan RAAS stimulere aldosteron, slik at mer natrium og deretter vann beholdes. Systemene samarbeider, men signalet og hovedvirkningen er forskjellige.
Skill derfor mellom å regulere hvor mye natrium kroppen beholder, og hvor gjennomtrengelig røret er for vann. Denne forskjellen forklarer hvorfor ADH og aldosteron ikke er utskiftbare navn på samme mekanisme.
Forstå sammenhengen
Aldosteron øker Na⁺-reabsorpsjon og K⁺-utskillelse. ADH øker vannpermeabiliteten, særlig i samlerørene. Hvor mye vann som følger natrium, avhenger også av vannpermeabilitet og osmotiske forhold.
Husk dette
- ADH: mer vann tilbake, mindre urin
- Lite ADH: mindre vann tilbake, mer urin
- Aldosteron: mer Na⁺ tilbake og mer K⁺ ut
- Distale tubuli og samlerør finjusterer urinen hormonelt