Hvordan urin dannes
Skill mellom filtrasjon, reabsorpsjon og sekresjon, og følg råurinen fram til ferdig urin.
Filtrasjon lager et utgangspunkt
Urinproduksjon består av filtrasjon, reabsorpsjon og sekresjon. Ved filtrasjon presses væske og små løste stoffer fra glomeruluskapillærene til Bowmans rom. Det hydrostatiske trykket, væsketrykket i blodårene, driver bevegelsen. Trykket i Bowmans rom og blodets proteinosmotiske trykk motvirker den.
Filtrasjonsbarrieren slipper normalt ikke blodceller gjennom og bare lite protein. Vann og små stoffer som glukose, natrium, urea og kreatinin kan derimot følge med. Filtratet kalles preurin eller råurin. Det er ennå ikke ferdig urin, fordi det inneholder mye som kroppen trenger å beholde.
Et vanlig undervisningseksempel er omkring 170–180 liter per døgn ved en filtrasjonsrate nær 125 mL/min. Dette er gjentatt bearbeiding av væske fra blodet gjennom døgnet, ikke at kroppen inneholder så mange liter væske samtidig.
Reabsorpsjon tar nyttestoffer tilbake
Reabsorpsjon betyr transport fra tubulusvæsken tilbake til blodet. Mest skjer i proksimale tubulus. Her tas mye vann og natrium tilbake, og under normale forhold nesten all filtrert glukose og aminosyrer. Natriumioner, Na⁺, og andre ioner fraktes ved ulike transportmekanismer, mens vann ofte følger ved osmose.
Glukose tas opp gjennom transportproteiner med begrenset kapasitet. Hvis det filtreres mer glukose enn systemet klarer å ta tilbake, kan glukose bli igjen i urinen. Nyreterskelen for glukose beskriver nivået i plasma der dette begynner å bli påvisbart. Mekanismen viser at filtrasjon ikke alene bestemmer hva som skilles ut.
Sekresjon legger stoffer til tubulusvæsken
Sekresjon går fra blodet til tubulusvæsken, altså motsatt vei av reabsorpsjon. H⁺, K⁺ og enkelte legemidler kan transporteres denne veien i relevante deler av tubulussystemet. Sekresjonen bidrar blant annet til syre–base-regulering, kaliumbalanse og utskillelse av fremmede stoffer.
Henles sløyfe bidrar til å bygge opp en konsentrasjonsforskjell i nyremargen. Distale tubulus og samlerør finjusterer innholdet under påvirkning av blant annet hormoner. Væsken endres derfor underveis; den er ikke lik det opprinnelige filtratet hele veien.
Ferdig urin er resultatet av tre prosesser
Mengden av et stoff som skilles ut, kan forstås som filtrert mengde minus reabsorbert mengde pluss utskilt mengde gjennom sekresjon. Glukose filtreres, men tas normalt tilbake. Andre stoffer kan bli igjen eller få ekstra tilførsel til tubulusvæsken.
Nesten alt det filtrerte vannet tas tilbake. Derfor blir omtrent 180 liter preurin til bare rundt én til to liter ferdig urin i et vanlig vokseneksempel. Det viktigste er forskjellen mellom å lage filtrat og å bestemme hva kroppen faktisk mister.
Forstå sammenhengen
Filtrasjon flytter væske fra glomerulus til Bowmans rom. Reabsorpsjon redder vann og nyttestoffer fra tubulus tilbake til blodet. Sekresjon legger utvalgte stoffer fra blodet inn i tubulus. Ferdig urin er resultatet av alle tre prosessene.
Husk dette
- Filtrasjon, reabsorpsjon og sekresjon er ulike prosesser
- Preurin: omtrent 170–180 L/døgn og 125 mL/min
- Mest reabsorpsjon skjer i proksimale tubulus
- Nyreterskelen nås når glukosereabsorpsjonen ikke lenger rekker til