Hørsel: fra lydbølge til hørselsbark
Følg lyd gjennom ytre øre, mellomøret og cochlea til hørselsbarken i temporallappen.
Ytre øre og mellomøre fører vibrasjonen videre
Lyd er trykkbølger i luft. Øremuslingen leder noe av lyden inn i ytre øregang, der bølgene får trommehinnen til å vibrere. Bevegelsen overføres gjennom tre små knokler i mellomøret: hammeren, ambolten og stigbøylen. Stigbøylen beveger en membran ved det ovale vinduet, overgangen til det væskefylte indre øret.
Mellomøret hjelper til med å overføre lyd fra luft til væske uten at mesteparten av energien reflekteres tilbake. Øretrompeten, tuba auditiva, forbinder mellomøret med svelget og bidrar til å utjevne trykket på hver side av trommehinnen. Derfor kan svelging endre følelsen av trykk i øret, for eksempel ved høydeforskjeller.
Hårcellene i sneglehuset omdanner bevegelse
Sneglehuset, cochlea, er en spiralformet del av det indre øret. Bevegelse ved det ovale vinduet skaper væskebevegelse som setter basilarmembranen i svingninger. Hårceller ligger på denne membranen. Små utløpere på hårcellene bøyes av bevegelsen; de er ikke vanlige hår, men deler av cellens sanseapparat.
Bøyningen endrer strømmen av ioner inn i hårcellene og dermed cellenes elektriske spenning. Hårcellene frigjør signalstoff til sensoriske nerveceller, som sender nerveimpulser videre. Høye frekvenser, lyse toner, gir størst respons nær cochleas basis. Lavere frekvenser, mørkere toner, aktiverer områder lenger inn mot spissen. Plasseringen bidrar derfor til informasjon om tonehøyde.
Hjernen gjør signalene til en gjenkjennelig lyd
Nerveimpulsene går i hørselsdelen av n. vestibulocochlearis, den åttende hjernenerven, til hjernestammen. Derfra går informasjonen gjennom flere omkoblinger, blant annet i thalamus, før den når hørselsbarken i temporallappen. Nervesystemet kombinerer informasjon om hvilke fibre som aktiveres, hvor raskt de sender signaler og hvordan aktivitet endres over tid.
Små forskjeller i når og hvor sterkt lyd når de to ørene, hjelper hjernen med å finne retningen. Tidligere erfaring hjelper deg med å skille en stemme fra en dørklokke. Hørsel krever derfor både en fungerende mekanisk overføring i øret og bearbeiding i nervesystemet; det å registrere vibrasjon er bare første del av opplevelsen.
Forstå sammenhengen
Hørsel er en kjede av energiomforming: lyd i luft blir til vibrasjon i mellomøret, bevegelse i væske og deretter elektriske signaler. Hårcellene omdanner bevegelsen, mens hjernen gjenkjenner lydens mønster, retning og betydning.
Husk dette
- Øregang → trommehinne → øreknokler
- Stigbøylen → ovale vindu
- Basilarmembran beveger hårceller
- VIII → hørselsbark i temporallappen