Berøring og temperatur
Knytt hudens reseptorer til berøring, temperatur og kroppens evne til å lokalisere stimuli.
Berøring består av flere typer informasjon
Når noe berører huden, endres formen på vevet og på sansereseptorene i det. Hudens mekanoreseptorer registrerer blant annet lett berøring, vedvarende trykk, strekk og vibrasjon. Noen ligger nær overflaten og har små reseptive felt, områdene de mottar signaler fra. Andre ligger dypere og reagerer på påvirkning over et større område.
Små felt gjør det lettere å bestemme nøyaktig hvor huden berøres. Større felt gir informasjon om mer omfattende bevegelse eller trykk. Når du griper et glass, bruker nervesystemet begge deler: du kjenner kontaktpunktene og registrerer om glasset begynner å gli. Flere reseptortyper samarbeider om å gjøre grepet presist.
Adaptasjon forklarer hvorfor klær merkes mindre etter hvert
Adaptasjon betyr at responsen på en vedvarende påvirkning endres over tid. Raskt adapterende reseptorer reagerer særlig når en berøring begynner, slutter eller endrer seg. Langsomt adapterende reseptorer fortsetter å sende informasjon mens påvirkningen varer. Dermed kan nervesystemet både oppdage nye hendelser og holde oversikt over et vedvarende trykk.
Du merker ofte et plagg tydelig idet du tar det på, men mindre etter en stund. Dette skyldes både tilpasning i sanseapparatet og at hjernen retter oppmerksomheten mot andre ting. Huden slutter ikke å registrere alt, og kroppen blir ikke ubeskyttet. En ny bevegelse, gnissing eller sterk påvirkning kan fortsatt gi tydelige signaler.
Temperatur og smerte er ulike, men kan overlappe
Kulde- og varmereseptorer i huden reagerer på ulike temperaturområder og på temperaturendring. Derfor kan en gjenstand kjennes særlig kald når hånden først legges på den. Opplevelsen påvirkes også av hudens temperatur fra før. Lunkent vann kan oppleves forskjellig etter at hånden har vært i kaldt eller varmt vann.
Ved sterk varme eller kulde kan nociseptorer, reseptorer for potensielt vevsskadelig påvirkning, aktiveres i tillegg. Den samme kontakten kan dermed gi både en temperaturfølelse og smerte. Temperaturregistrering i huden bidrar også til kroppens temperaturregulering, men følelsen av en varm hånd er ikke i seg selv et mål på temperaturen inne i kroppen.
Forstå sammenhengen
Huden har flere reseptortyper som registrerer ulike sider av en berøring. Noen fortsetter å varsle om trykk, mens andre fremhever endring. Temperaturreseptorer og nociseptorer bidrar med andre signaler, som hjernen kombinerer til en samlet opplevelse.
Husk dette
- Mekanoreseptorer registrerer deformasjon
- Små reseptive felt gir presis lokalisering
- Kulde- og varmesensorer er ulike
- Ekstrem temperatur kan gi smerte