Sansereseptorer og persepsjon
Se hvordan sanseceller oversetter bestemte stimuli til elektriske signaler som hjernen kan tolke.
Reseptoren oversetter en fysisk påvirkning
Sansene gir kroppen informasjon om både omgivelsene og forhold inne i kroppen. Et stimulus er en påvirkning som kan registreres, for eksempel lys, trykk eller varme. En sansereseptor er en spesialisert nerveende eller sansecelle som reagerer på bestemte påvirkninger. Reseptoren er starten på informasjonsveien, ikke stedet der hele opplevelsen blir ferdig.
Transduksjon betyr at påvirkningen omdannes til et elektrisk signal. Trykk kan deformere en nerveende, mens lys påvirker pigmenter i netthinnen. Disse endringene starter elektriske reaksjoner som kan føre til nerveimpulser. Noen sanseceller lager ikke selv slike impulser, men sender signal videre til en nervecelle. Det sentrale er at påvirkningen oversettes til et språk nervesystemet kan bruke.
Reseptortypen forteller hva som registreres
Mekanoreseptorer reagerer på mekaniske påvirkninger som trykk, strekk og vibrasjon. Kjemoreseptorer reagerer på kjemiske stoffer, blant annet ved lukt og smak. Termoreseptorer registrerer temperatur, og fotoreseptorer registrerer lys. Nociseptorer registrerer påvirkninger som kan true eller skade vev. Reseptortypen og nervebanen hjelper hjernen med å skille ulike typer informasjon.
Signalet må også fortelle hvor og hvor sterkt kroppen påvirkes. Et reseptivt felt er området én sensorisk nervecelle mottar informasjon fra. Reseptortettheten er høy i fingertuppene, og feltene er små. Derfor kan du skille to punkter som ligger nær hverandre der, mens samme avstand på ryggen lettere oppleves som ett punkt.
Persepsjon er hjernens tolkning av signalene
Sansning beskriver registrering av påvirkningen. Persepsjon beskriver hvordan hjernen organiserer og tolker informasjonen til en opplevelse. Signaler fra huden bearbeides blant annet i somatosensorisk bark, områder i hjernebarken som behandler kroppssans. Andre nettverk bidrar med oppmerksomhet, følelser og minner. Opplevelsen av en berøring er derfor mer enn et signal fra én reseptor.
Når du finner nøklene i en lomme uten å se, kombinerer hjernen informasjon om form, trykk og fingerbevegelse med tidligere erfaring. Mange signaler brukes også uten at du tenker over dem, for eksempel når balansen justeres. Skill derfor mellom påvirkningen, signalveien og tolkningen: de er tre deler av samme prosess.
Forstå sammenhengen
Sansning begynner med at en påvirkning blir omdannet til et elektrisk signal. Hjernen tolker signalenes type, plassering og mønster. Den samme påvirkningen kan derfor oppleves ulikt avhengig av oppmerksomhet, erfaring og hvilke andre signaler som kommer samtidig.
Husk dette
- Reseptoren oversetter
- Mekanisk – kjemisk – temperatur – lys
- Bevisst persepsjon krever hjernebarken
- Høy reseptortetthet gir fin diskriminering