Smerte og smertebaner
Følg smertesignalet fra nociseptor til hjernebark og skill mellom tre viktige smertetyper.
Nociseptorer starter informasjon om truet vev
Nociseptorer er nerveender som reagerer på påvirkninger som kan skade vev: sterk mekanisk belastning, svært høy eller lav temperatur og kjemiske stoffer frigjort ved vevspåvirkning. Når nerveendene aktiveres, sendes impulser i sensoriske fibre til ryggmargen. Her overføres informasjonen gjennom synapser, kontaktsteder mellom nerveceller.
Noen fibre leder signalet raskt og bidrar til en tidlig, skarp og forholdsvis presist lokalisert opplevelse. Andre leder langsommere og bidrar til en senere, mer verkende eller brennende opplevelse. Nocisepsjon betegner signalbehandlingen knyttet til mulig vevsskade. Smerte betegner den personlige sanse- og følelsesopplevelsen; begrepene er ikke helt det samme.
Ryggmargen og hjernen kan endre signalets betydning
I ryggmargen kan lokale nerveceller hemme eller forsterke videre signaloverføring. Den forenklede portkontrollmodellen beskriver dette som en port som kan åpnes eller lukkes mer. Signaler fra berøring og nedadgående baner fra hjernen kan påvirke overføringen. Å gni et område kan derfor noen ganger endre smerteopplevelsen.
Oppstigende baner fører informasjon videre, blant annet via thalamus, et omkoblingsområde i hjernen, til flere deler av hjernebarken. Nettverk for sansning, følelser og oppmerksomhet deltar. Søvn, tidligere erfaring og opplevd trygghet kan påvirke smerte. At opplevelsen påvirkes av hjernen, betyr ikke at smerten er innbilt eller viljestyrt.
Smertetyper beskriver ulike mekanismer
Nociseptiv smerte oppstår ved aktivering av nociseptorer i truet eller skadet vev. Nevropatisk smerte skyldes skade eller sykdom i det somatosensoriske nervesystemet, systemet som formidler kroppssans. Den omtales noen ganger som nevrogen smerte, men nevropatisk er det mer presise begrepet. Nerveaktivitet alene er ikke nok til å definere typen, fordi all smerte innebærer nerveaktivitet.
Ved nociplastisk smerte er smertebearbeidingen endret uten at vevsskade eller påvist skade i det somatosensoriske nervesystemet fullt ut forklarer smerten. Flere mekanismer kan finnes samtidig. Inndelingen hjelper med å beskrive fysiologien; den er ikke en metode for å avgjøre hvor reell eller sterk en persons smerte er.
Overført smerte oppleves et annet sted enn kilden
Overført smerte betyr at smerte kjennes på et annet sted enn der den utløsende påvirkningen oppstår. Informasjon fra et indre organ og fra et hudområde kan møtes på samme nerveceller i ryggmargen. Hjernen kan da tolke signalet som om det kommer fra det mer kjente hudområdet.
Derfor kan påvirkning i et organ gi smerte som kjennes i et annet kroppsområde. Den kjente plasseringen er ikke alene nok til å fastslå årsaken. Sammenhengen viser at smerte består av både signaloverføring og tolkning, og at personens beskrivelse må forstås sammen med øvrig informasjon.
Forstå sammenhengen
Nocisepsjon er registrering og bearbeiding av mulig vevsskadelig påvirkning. Smerte er selve opplevelsen og påvirkes av flere forhold enn styrken på signalet fra vevet. Overført smerte viser dessuten at stedet der smerten kjennes, ikke alltid er stedet der påvirkningen oppstår.
Husk dette
- Nociseptor registrerer mulig skade
- Ryggmargen kan regulere signalet
- Thalamus → hjernebark
- Overført smerte oppleves et annet sted