Lokal regulering, hormoner og RAAS
Koble lokale vevsbehov, adrenalin, ADH og RAAS til endringer i minuttvolum, blodvolum og motstand.
Et arbeidende vev kan be om mer blod
Lokal autoregulering betyr at forhold i selve vevet påvirker blodårenes motstand. Når cellene arbeider mer, bruker de mer oksygen og danner flere stoffskifteprodukter. Lokale signaler kan få arterioler til å utvides, slik at blodstrømmen til området øker.
Dette forklarer hvorfor en arbeidende muskel kan få mer blod uten at alle organer får like stor økning. Autoregulering omfatter også evne til å dempe effekten av trykkendringer innen visse grenser. Lokal kontroll må likevel virke sammen med et tilstrekkelig drivtrykk fra den øvrige sirkulasjonen.
Adrenalin kan mobilisere pumpen
Adrenalin frigjøres fra binyremargen og fraktes i blodet. Det kan øke hjertefrekvens og kontraksjonskraft, og dermed støtte minuttvolumet. Hormonet virker ved å binde reseptorer, mottakermolekyler på eller i målcellene. Ulike målvev kan derfor reagere forskjellig på samme hormon.
Effekten på blodårene varierer med reseptortype og situasjon. Det er for enkelt å si at adrenalin alltid trekker sammen alle kar. For sirkulasjonsforståelsen er hovedpoenget at et blodbåret signal kan påvirke både hjertet og fordelingen av blod.
RAAS knytter nyrene til blodtrykket
RAAS er renin–angiotensin–aldosteron-systemet. Ved blant annet redusert nyreperfusjon kan spesialiserte nyreceller frigjøre renin, et enzym som starter en kjede av omdanninger. Kjeden fører til dannelse av angiotensin II. Perfusjon betyr blodstrøm gjennom vevet.
Angiotensin II bidrar til vasokonstriksjon og stimulerer frigjøring av aldosteron fra binyrebarken. Aldosteron øker natriumreabsorpsjonen i nyrene: mer Na⁺ tas tilbake til kroppen i stedet for å forsvinne i urinen. Dette bidrar til vannretensjon og støtte av blodvolumet. Salt- og vannhåndteringen må ses i sammenheng.
ADH regulerer hvor mye vann som beholdes
ADH står for antidiuretisk hormon og kalles også vasopressin. Antidiuretisk betyr at det begrenser vanntapet i urinen. ADH øker samlerørenes gjennomtrengelighet for vann, slik at mer vann kan tas tilbake til blodet. Det dannes dermed mindre og mer konsentrert urin når øvrige forhold tillater det.
RAAS, ADH og tørste kan sammen støtte væskevolum og blodtrykk. Karvirkninger kan komme raskt, mens endret salt- og vannbalanse utvikles over lengre tid. Det er nyttig å skille mekanismene: diameter endrer motstand, hjerteaktivitet endrer pumpevolum, og nyrene endrer væskemengden som sirkulerer.
Forstå sammenhengen
Lokale signaler tilpasser blodstrømmen til vevet, mens hormoner påvirker hjerte, kar og nyrenes håndtering av vann og natrium. RAAS og ADH støtter volum og trykk gjennom andre mekanismer enn den raske barorefleksen.
Husk dette
- Lokale behov styrer arterioldiameter
- Adrenalin kan øke HF og MV
- ADH bevarer vann
- RAAS gir Na⁺-/vannretensjon og vasokonstriksjon