Puls: trykkbølgen i arteriene
Skill den palpable arterielle trykkbølgen fra selve hjertefrekvensen, og finn sentrale palpasjonssteder.
Et hjerteslag lager en trykkbølge
Når venstre ventrikkel pumper blod inn i aorta, stiger trykket og den elastiske karveggen strekkes. En trykkbølge forplanter seg videre i arteriene. Der et kar ligger nær huden og kan presses mot et fast underlag, kan denne bevegelsen kjennes som puls.
Trykkbølgen beveger seg langs karet raskere enn selve blodet strømmer. Du kjenner derfor ikke en bestemt porsjon blod som nettopp har reist hele veien fra hjertet til håndleddet. Du kjenner hvordan arterieveggen utvides når bølgen passerer. Blodstrøm og pulsbølge er nært knyttet, men ikke identiske.
Frekvens og rytme beskriver ulike egenskaper
Pulsfrekvens er antall merkbare pulsslag per minutt. Hjertefrekvens er antall hjerteslag per minutt. Vanligvis gir hvert hjerteslag en tydelig perifer pulsbølge, slik at frekvensene er like. Hvis enkelte slag gir for liten utpressing til en merkbar bølge, kan den perifere pulsfrekvensen være lavere.
Rytme beskriver hvor regelmessig slagene kommer. To personer kan ha samme gjennomsnittlige frekvens, men én kan ha jevne intervaller og den andre ujevne. Antall slag alene beskriver derfor ikke hele pulsmønsteret. Forskjell mellom hjerteslag og merkbare perifere pulsslag omtales som pulsdeficit.
Pulssteder følger arterienes plassering
A. radialis er arterien på tommelsiden av håndleddet. A. carotis communis ligger på halsen, og a. femoralis i lysken. Forkortelsen a. betyr arteria, arterie. Disse navnene forteller hvilket kar som undersøkes, ikke forskjellige typer hjerteslag.
En perifer puls er en puls lenger ute i kroppen, for eksempel ved håndleddet. Hvor godt bølgen merkes, påvirkes blant annet av blodstrøm, karvidde, vev rundt karet og plasseringen av fingrene. Praktisk måleteknikk øves i vitalmålinger; anatomien forklarer hva som ligger under fingrene.
Pulsstyrke er informasjon, men ikke et volumregnestykke
En kraftig eller svak puls kan gi nyttig informasjon, men pulsstyrken kan ikke omregnes direkte til et bestemt slagvolum. Karveggens elastisitet og trykkbølgens form påvirker også det du kjenner. En følbar puls bekrefter derfor ikke alene at alle organer får tilstrekkelig oksygen.
Se pulsen sammen med andre observasjoner, som blodtrykk, hudens temperatur og personens tilstand. Puls beskriver ett ledd i transportkjeden: hvordan hjertets utpressing gir en trykkbølge som kan registreres i arteriesystemet.
Forstå sammenhengen
Pulsen er arterieveggens bevegelse når en trykkbølge passerer. Pulsfrekvensen er vanligvis lik hjertefrekvensen, men pulsen sier ikke alene hvor stort slagvolumet eller blodtrykket er. Frekvens, rytme og styrke gir ulike opplysninger.
Husk dette
- Puls = trykkbølge
- HF = hjerteslag per minutt
- Radialis – carotis – femoralis
- Klinisk teknikk finnes i Vitalmålinger