Feber og normalisering
Se hvorfor feber gir frysninger på vei opp og svetting når settpunktet normaliseres.
Ved feber endres nivået kroppen regulerer mot
Feber er en regulert temperaturøkning. Pyrogener er stoffer eller signaler som kan utløse denne responsen. Signaler fra mikroorganismer og kroppens egne immunceller kan føre til økt prostaglandinsignalering i temperaturnettverkene i hjernen. Det regulerte temperaturnivået, ofte kalt settpunktet, heves. Kroppen arbeider dermed aktivt mot et høyere temperaturnivå enn tidligere.
Tenk deg at temperaturen er nær normal når settpunktet stiger. I forhold til det nye målet er kroppen nå for kald. Hudkarene trekker seg sammen, personen søker varme, og skjelving kan øke varmeproduksjonen. Følelsen av å fryse følger altså forskjellen mellom faktisk temperatur og reguleringsmålet, ikke bare tallet på termometeret.
Frysninger og svetting hører til ulike deler av forløpet
Når temperaturen når det høyere nivået, kan frysningene avta selv om feberen fortsatt er til stede. Varmeproduksjon og varmetap kan da igjen være i balanse, men ved en høyere temperatur. Feberforløpet består derfor ikke nødvendigvis av kontinuerlig skjelving. Pasientens opplevelse kan endre seg mens den målte temperaturen fortsatt er høy.
Når pyrogene signaler avtar og settpunktet normaliseres, er kroppen for varm i forhold til det nye målet. Vasodilatasjon øker varmeavgivelsen via huden, og svetting kan øke fordampningen. Frysninger på vei opp og svetting ved feberfall er dermed to logiske svar fra samme reguleringssystem. Svetting alene beviser likevel ikke at sykdommen er over.
Feber og hypertermi har forskjellig mekanisme
Ved hypertermi stiger temperaturen uten at reguleringsmålet er hevet. Kroppen får eller produserer mer varme enn den klarer å avgi, for eksempel ved stor varmebelastning. Systemet forsøker å kjøle, men kapasiteten kan være utilstrekkelig. Feber og hypertermi kan gi et høyt temperaturtall, men årsaken til økningen er forskjellig.
Temperatur må derfor ses sammen med forløp, omgivelser, aktivitet og pasientens øvrige tilstand. Bevissthet, respirasjon, sirkulasjon og væskebalanse kan være viktigere enn ett isolert tall. Ved rask forverring eller alvorlig påvirkning kreves rask vurdering etter gjeldende rutiner. Fysiologien forklarer observasjonene; et temperaturmønster alene avgjør verken årsak eller hvilket tiltak pasienten trenger.
Forstå sammenhengen
Frysninger og svetting virker motsatt, men begge er logiske når de ses i forhold til settpunktet: kroppen varmer seg mot et høyere mål og kjøler seg mot et normalisert mål.
Husk dette
- Pyrogener hever settpunktet
- Oppadgående feber: frysninger
- Feberfall: vasodilatasjon og svetting
- Feber er regulert; hypertermi er varmeopphopning