SykepleieAppen

Alle ATC-hovedgruppene A–V

Lær de 14 hovedgruppene og koble hver bokstav til vanlige legemidler og observasjoner i praksis.

A, B og C: stoffskifte, blod og kretsløp

A – Fordøyelsesorganer og stoffskifte omfatter blant annet syrehemmere, laksantia og diabetesmidler. Tenk mage-tarm-funksjon, ernæring, væske, blodglukose og hypoglykemi. B – Blod og bloddannende organer omfatter blant annet antikoagulantia, platehemmere, jern og enkelte infusjonsvæsker. Tenk blødning, trombose, hemoglobin og relevante prøver.

C – Hjerte og kretsløp omfatter blant annet antihypertensiver, diuretika, betablokkere, kalsiumkanalblokkere og statiner. Tenk puls, rytme, blodtrykk, ortostatisme, vekt, ødem, diurese, nyrefunksjon og elektrolytter – valgt etter det konkrete midlet.

D, G og H: hud, urogenitalia og hormoner

D – Dermatologiske midler omfatter legemidler til huden, som lokale steroider, antimykotika og enkelte antibiotika. Observer hudforandring, smerte, sår, lokal irritasjon, infeksjonstegn og riktig påføringssted. G – Urogenitalsystem og kjønnshormoner omfatter blant annet prevensjon, kjønnshormoner, blæremidler og legemidler ved prostatarelaterte plager. Tenk vannlating, retensjon, blodtrykk, antikolinerge virkninger og tromboserisiko når relevant.

H – Systemiske hormoner, unntatt kjønnshormoner og insulin, omfatter blant annet tyreoideahormoner og systemiske kortikosteroider. Observer ut fra hormonaksen og indikasjonen, for eksempel puls, temperaturtoleranse, blodglukose, infeksjonstegn, væske og tegn på for høy eller lav hormoneffekt. Insulin ligger i A-gruppen, ikke H.

J, L og M: infeksjon, immunbehandling og bevegelsesapparat

J – Antiinfektiver til systemisk bruk omfatter blant annet antibiotika, antivirale og systemiske antimykotika. Tenk allergi, temperatur, infeksjonsfokus, prøvesvar, organfunksjon, diaré og behandlingsrespons. L – Antineoplastiske og immunmodulerende midler omfatter kreftlegemidler og immundempende behandling. Tenk infeksjon, feber, slimhinner, blodceller, organpåvirkning og preparatspesifikke sikkerhetstiltak.

M – Muskler og skjelett omfatter blant annet NSAID, legemidler mot urinsyregikt og flere midler ved muskel- og skjelettsykdom. Tenk smerte og funksjon, men også mage-tarm-blødning, nyrefunksjon, væskeretensjon og kardiovaskulær risiko ved NSAID.

N, P, R og S: nervesystem, parasitter, luftveier og sanser

N – Nervesystemet omfatter blant annet analgetika, anestesimidler, antiepileptika og psykofarmaka. Tenk bevissthet, respirasjon, smerte, anfall, humør, motorikk, fall og avhengighetsrisiko. P – Antiparasittære midler omfatter midler mot protozoer, innvollsorm og ektoparasitter. Tenk eksponering, behandlingsrespons, hud- eller mage-tarm-symptomer og middelspesifikke bivirkninger.

R – Respirasjonsorganer omfatter blant annet bronkodilatatorer, inhalasjonssteroider, antihistaminer og hoste-/forkjølelsesmidler. Tenk respirasjon, oksygenering når relevant, puls, skjelving og inhalasjonsteknikk. S – Sanseorganer omfatter særlig øye- og øremidler. Tenk riktig side og sted, dryppeteknikk, lokal effekt og at enkelte lokale midler også kan gi systemiske virkninger.

V – varia, og slik leser du resten av koden

V – Varia samler midler som ikke passer i de andre hovedgruppene, blant annet flere diagnostiske midler, kontrastmidler og antidoter. Observasjonen styres derfor av det konkrete produktet: indikasjon, allergi-/reaksjonsfare, organfunksjon og prosedyre.

ATC har fem nivåer: hovedgruppe, terapeutisk/farmakologisk undergruppe, videre undergrupper og til slutt kjemisk substans. Bokstavene E, F, I, K, O, Q, T, U, W, X, Y og Z er ikke hovedgrupper. Ett virkestoff kan ha ulike ATC-koder ved ulik administrasjonsvei eller bruk, så koden erstatter aldri preparatomtale, ordinasjon eller klinisk vurdering.

Forstå sammenhengen

Bruk ATC-bokstaven som første orientering, men gå alltid videre til undergruppe, virkestoff, indikasjon, administrasjonsvei og pasientens observasjonsbehov.

Husk dette

  • 14 hovedgrupper: A, B, C, D, G, H, J, L, M, N, P, R, S og V
  • Insulin ligger i A – ikke H
  • ATC orienterer; virkestoff og pasient avgjør observasjonen