Opioider: effekt, toleranse og overvåkning
Lær hva som må observeres når potente opioider brukes.
Samme reseptorfamilie – ulikt tidsforløp
Morfin, oksykodon og fentanyl er sterke opioidagonister. De kan gi analgesi, men også sedasjon, respirasjonsdepresjon, kvalme, obstipasjon, urinretensjon, kløe og blodtrykksfall. Effekt og risiko påvirkes av dose, administrasjonsvei, tidligere opioidbruk og samtidig sedasjon.
Toleranse betyr at samme dose kan gi mindre effekt over tid; fysisk avhengighet kan gi abstinens ved rask seponering. Dette er ikke det samme som opioidbrukslidelse, som handler om skadelig kontrolltap og bruksmønster.
Sedasjon kan varsle før respirasjonen svikter
Observer våkenhet, respirasjonsfrekvens og -dybde, oksygenering når indikert, smerte, blodtrykk og andre risikofaktorer. En ny eller økende søvnighet skal tas alvorlig, særlig etter oppstart, doseøkning eller tillegg av andre dempende midler.
Ved mistanke om alvorlig opioidpåvirkning: stans videre opioiddose, vurder ABCDE, tilkall hjelp og følg lokal akuttprosedyre. Motgift og videre behandling gis av kvalifisert personell etter ordinasjon eller prosedyre; kortere virketid for motgift enn opioid kan kreve videre overvåkning.
Forstå sammenhengen
Sykepleieren vurderer ikke bare om pasienten har mindre vondt, men om smertelindringen er oppnådd med trygg våkenhet, respirasjon og funksjon.
Husk dette
- Sedasjon er et viktig varselsignal
- Vurder respirasjon, smerte og funksjon sammen
- Opioid + andre dempende midler øker risiko