Antikoagulantia og platehemmere
Skill koagulasjonshemming fra platehemming og vurder blødningsrisiko systematisk.
To systemer – ikke samme legemiddelgruppe
Antikoagulantia hemmer trinn i koagulasjonskaskaden og brukes blant annet ved venøs tromboembolisme og slagforebygging ved atrieflimmer. Platehemmere reduserer blodplatenes aktivering og brukes ofte ved arteriell sykdom, for eksempel etter hjerteinfarkt, hjerneslag eller stent.
Warfarin, direktevirkende orale antikoagulantia og hepariner har forskjellige virkningsmekanismer, monitoreringsbehov, halveringstider og håndtering ved prosedyrer. Ett preparats regler kan ikke overføres til et annet.
Se etter synlig og skjult blødning
Observer nye blåmerker, neseblødning, blod i urin eller avføring, langvarig blødning, fall i hemoglobin, takykardi, hypotensjon, svakhet eller ny nevrologisk endring. Et fall eller hodeslag kan være betydningsfullt selv uten synlig blødning.
Kontroller indikasjon, siste dose, nyrefunksjon når relevant, andre blødningsøkende midler og planlagte prosedyrer. Ikke stopp eller flytt doser på eget initiativ; avklar raskt ved funn eller uklar plan.
Forstå sammenhengen
Målet er å forebygge trombose uten uakseptabel blødning. Derfor må du vite hvilket system legemidlet hemmer, hvorfor pasienten får det, og hvilke funn som krever rask respons.
Husk dette
- Antikoagulasjon og platehemming er ulike mekanismer
- Let etter både synlig og skjult blødning
- Fall eller hodeslag krever ekstra oppmerksomhet