Sjokk – sammenlign mekanismene
Sjokk er utilstrekkelig vevsperfusjon med risiko for organsvikt, også før blodtrykket blir lavt.
Hva skjer i kroppen?
Sjokk er utilstrekkelig vevsperfusjon med risiko for organsvikt, også før blodtrykket blir lavt. Ved sjokk får cellene utilstrekkelig blodtilførsel i forhold til behovet. Årsaken kan være for lite sirkulerende volum, sviktende hjertepumpe, utvidede blodkar eller en hindring i blodstrømmen. Kroppen forsøker å kompensere, og blodtrykket kan derfor være bevart tidlig selv om organene allerede får for lite blod.
Perfusjon betyr blodstrøm gjennom vevet. Ved sjokk dekker denne strømmen ikke organenes behov, og cellene får problemer med energiomsetningen. Mekanismene kan sorteres som volum, pumpe, karfordeling og hindring: hypovolemi gir for lite sirkulerende volum, kardiogent sjokk gir utilstrekkelig pumpefunksjon, distributivt sjokk gir uhensiktsmessig utvidelse og fordeling i karsystemet, og obstruktivt sjokk gir en mekanisk hindring. Flere mekanismer kan finnes samtidig, så kategoriene hjelper resonneringen uten å erstatte undersøkelsen.
Lavt blodtrykk er et viktig faresignal, men organpåvirkning kan begynne før trykket faller tydelig. Kroppens kompensasjon kan holde trykket oppe mens hud eller nyrer får mindre blod. Følg derfor kontakt, hudtemperatur, kapillær fylning, respirasjon og urinproduksjon som et samlet mønster. Kald hud er vanlig ved noen former, mens tidlig distributivt sjokk kan ha varm hud. Behandling må rette seg mot mekanismen og årsaken. Væske, blodprodukter, sirkulasjonsstøtte eller avlastning av en hindring vurderes medisinsk; samme tiltak og mengde passer ikke automatisk for alle former for sjokk.
Årsaker og symptomer
Blødning, væsketap, infarkt, sepsis, anafylaksi, lungeemboli og trykkpneumothorax er aktuelle årsaker.
Takypné, endret hudtemperatur, forvirring og oliguri; takykardi kan mangle ved enkelte legemidler.
Undersøkelser og diagnostikk
ABCDE brukes for å finne tegn til organsvikt og sannsynlig årsak. Endringer i bevissthet, hud, urinproduksjon og vitale tegn vurderes sammen med blodprøver, blant annet laktat. Laktat kan støtte mistanken om alvorlig sykdom, men verken denne prøven eller en normal blodtrykksmåling avgjør vurderingen alene. To pasienter har rask puls og lavt blodtrykk: én har stor blødning, den andre uttalt hjertesvikt. Begge trenger akutt hjelp, men årsaksopplysningene er avgjørende for trygg stabilisering og videre behandling.
Behandling og sykepleie
Rask hjelp og årsaksrettet behandling. Væske, blodprodukter og vasoaktive midler styres av sjokktype og respons. Riktig behandling avhenger av mekanismen bak sirkulasjonssvikten. Det er derfor viktig å kombinere umiddelbar stabilisering med rask avklaring av årsaken og gjentatt vurdering av respons.
Følg utviklingen i bevissthet, hudtemperatur, kapillærfylning og urinproduksjon. Etter behandling må det vurderes om pasienten faktisk får bedre sirkulasjon. Ny tungpust eller andre tegn til væskeoverbelastning skal rapporteres, fordi mer væske ikke er riktig ved alle former for sjokk.
Komplikasjoner og faresignaler
Nyreskade, metabolsk acidose, multiorgansvikt og hjertestans.
Mistanke om sjokk er alltid tidskritisk og krever umiddelbar eskalering.
Prognose og livet videre
Sjokk kan være reversibelt når årsaken behandles og vevenes blodforsyning gjenopprettes raskt. Noen blir helt friske, mens andre får nyreskade, kognitiv svikt eller redusert fysisk funksjon etter organsvikt og intensivbehandling. Prognosen varierer med sjokktype, varighet og tidligere helse.
Alle former for sjokk kan være dødelige. Langvarig utilstrekkelig sirkulasjon kan gi irreversibel vevsskade selv om blodtrykket senere normaliseres. Oppfølging etter overlevelse bør derfor omfatte organfunksjon, rehabilitering og psykiske reaksjoner, ikke bare om den akutte årsaken er fjernet.
Forstå sammenhengen
Kompensasjon kan bevare blodtrykket tidlig; organfunksjon og trend er avgjørende.
Husk dette
- Hypovolemi reduserer fylling, pumpesvikt reduserer minuttvolum, distributiv svikt utvider kar, og obstruksjon hindrer blodstrøm.
- Følg mental status, hud, kapillærfylning og diurese; rapporter effekt og tegn til overvæsking etter tiltak.
- Mistanke om sjokk er alltid tidskritisk og krever umiddelbar eskalering.