Invaginasjon
En tarmdel skyves inn i en annen og kan gi obstruksjon og redusert blodforsyning.
Hva skjer i kroppen?
En tarmdel skyves inn i en annen og kan gi obstruksjon og redusert blodforsyning. Ved invaginasjon glir en del av tarmen inn i den neste. Dette kan blokkere passasjen og klemme blodkar til tarmveggen. Smertene kan komme i anfall, og barnet kan virke slapt mellom episodene.
Ved invaginasjon skyves en tarmdel inn i den neste, omtrent som et teleskop skyves sammen. Det innerste segmentet kan trekke med seg vev og blodkar, slik at både passasje og blodsirkulasjon påvirkes. Tarmbevegelser mot hinderet kan gi kraftige smerteanfall. Mellom anfallene kan barnet bli blekt eller slapt, og ikke nødvendigvis virke smertepåvirket hele tiden. Oppkast og redusert inntak kan samtidig gi væskemangel. Tilstanden må derfor vurderes som mer enn bare et spørsmål om hvor vondt barnet har akkurat under undersøkelsen.
Når venøs drenasje klemmes, kan tarmveggen hovne og sirkulasjonen svekkes ytterligere. Langvarig påvirkning kan skade vevet og gi blod eller slim i avføringen, men slike tegn trenger ikke være til stede tidlig. Ultralyd kan vise de tarmdelene som ligger inni hverandre. Behandlingen bestemmes av klinisk tilstand og kan være radiologisk reponering, der segmentet skyves tilbake, eller kirurgi. Mistanke krever rask vurdering fremfor å vente på alle klassiske symptomer. Etter behandling følges barnet for smerter, drikke, oppkast og mulig tilbakekomst av symptomer etter avdelingens plan.
Årsaker og symptomer
Vanligst hos små barn; en ledende struktur kan finnes, særlig i enkelte aldersgrupper.
Takvise smerter, blekhet, oppkast og perioder med slapphet er viktig; blodig slimavføring kan komme sent.
Undersøkelser og diagnostikk
Ultralyd er en viktig undersøkelse for å påvise invaginasjon. Klinisk tilstand og tegn til perforasjon avgjør hast og behandlingsmuligheter. Man skal ikke vente på kombinasjonen av smerter, blodig avføring og en følbar kul før mistanken tas alvorlig. Et klinisk eksempel er et lite barn med korte smerteanfall, blekhet og slapphet mellom episodene uten blodig avføring. Invaginasjon må vurderes tidlig, og fravær av blod er ikke en grunn til å vente.
Behandling og sykepleie
Radiologisk reponering eller kirurgi velges etter stabilitet og funn. Tarmen forsøkes lagt tilbake med egnet prosedyre når forholdene tillater det. Kirurgi kan være nødvendig ved komplikasjoner eller manglende effekt, så rask vurdering er viktig.
Følg smerteepisoder, kontakt, oppkast og sirkulasjon, også i perioder der barnet virker roligere. Dokumenter mønsteret og meld forverring raskt. Foreldrenes beskrivelse av anfallene kan være viktig når symptomene ikke er til stede under undersøkelsen.
Komplikasjoner og faresignaler
Iskemi, nekrose og perforasjon kan oppstå.
Mistanke om invaginasjon trenger rask sykehusvurdering, særlig ved slapphet eller sirkulasjonspåvirkning.
Prognose og livet videre
Ved tidlig behandling kan tarmen ofte rettes ut med luft- eller væskeinnføring, og barnet blir som regel helt friskt. Noen trenger operasjon. Tilstanden kan komme tilbake etter vellykket behandling, særlig tidlig i forløpet, slik at nye typiske smerteanfall må tas på alvor.
Forsinket behandling kan føre til at tarmen mister blodforsyningen, med vevsdød, perforasjon og livstruende sepsis. Dersom en større del av tarmen må fjernes, kan det få betydning for ernæring og opptak. De fleste som behandles tidlig, får ingen slike langtidsfølger.
Forstå sammenhengen
Intermitterende smerter er typisk. Senere blod i avføringen er ikke nødvendig for å fatte mistanke.
Husk dette
- Mesenterium trekkes med og kan klemmes, slik at stase, ødem og iskemi utvikles.
- Følg smerteanfall, kontakt, oppkast og sirkulasjon; ikke vent på hele den klassiske symptomtriaden.
- Mistanke om invaginasjon trenger rask sykehusvurdering, særlig ved slapphet eller sirkulasjonspåvirkning.