Pylorusstenose
Fortykket muskulatur i pylorus hindrer tømming fra magesekken hos små spedbarn.
Hva skjer i kroppen?
Fortykket muskulatur i pylorus hindrer tømming fra magesekken hos små spedbarn. Fortykket muskulatur ved utløpet av magesekken gjør at maten ikke passerer normalt videre. Barnet kaster opp og taper væske og salter. Gjentatte tap av magesaft kan også gi en karakteristisk syre–base-forstyrrelse.
Pylorus er det muskulære utløpet mellom magesekken og tolvfingertarmen. Ved pylorusstenose blir muskelen fortykket, slik at kanalen gjennom den blir svært smal. Magesekken arbeider mot motstanden, og melk kan komme tilbake som kraftige oppkast. Dette er et passasjeproblem ved mageutløpet, ikke vanlig smågulp alene. Barnet kan fortsatt virke sultent etter oppkastet fordi lite mat har kommet videre. Etter hvert kan vektøkningen stoppe, urinmengden bli mindre og barnet bli slappere på grunn av væske- og næringstap.
Tap av magesaft betyr tap av både væske og salter. Magesaften inneholder syre, og gjentatte tap kan bidra til metabolsk alkalose, der syre–base-balansen forskyves i basisk retning. Derfor er vurdering av hydrering og blodprøver en del av forberedelsen til behandling. Operasjonen åpner passasjen ved å dele den fortykkede muskelen, men væske- og saltforstyrrelser må håndteres etter klinisk plan før inngrepet. Grønt oppkast kan tyde på et annet hinder og krever rask vurdering. Oppkastets farge, utvikling og forhold til måltider gir derfor nyttig informasjon sammen med barnets vekt og allmenntilstand.
Årsaker og symptomer
Tilstanden oppstår typisk i de første levemånedene; årsaken er sammensatt.
Tiltagende sprutoppkast uten galle, sult etter oppkast og dårlig vektutvikling er typisk.
Undersøkelser og diagnostikk
Ultralyd undersøker om muskulaturen ved mageutløpet er fortykket. Vekt, hydrering, elektrolytter og syre–base-status kartlegger konsekvensene av oppkastet. Denne vurderingen er viktig fordi væske- og saltforstyrrelser må håndteres før operasjonen. Et klinisk eksempel er et ungt spedbarn med gradvis kraftigere oppkast etter måltider og dårlig vektøkning. Ultralyd undersøker mageutløpet, mens væske- og saltstatus kartlegger konsekvensene før operasjon.
Behandling og sykepleie
Væske- og elektrolyttforstyrrelser korrigeres før kirurgisk behandling. Væske- og elektrolyttforstyrrelser korrigeres før kirurgi, slik at barnet er bedre rustet til inngrepet. Etterpå følges matinntak og vektutvikling etter avdelingens plan.
Registrer oppkast, matinntak, vekt og våte bleier. Følg den ordinerte væskeplanen og observer barnets kontakt og sirkulasjon. Forklar foreldrene hvorfor stabilisering kommer før kirurgi, og hvordan matingen følges opp etter behandlingen.
Komplikasjoner og faresignaler
Dehydrering og metabolsk alkalose kan utvikles.
Slapt spedbarn med gjentatt oppkast eller redusert diurese trenger rask vurdering.
Prognose og livet videre
Pylorusstenose har vanligvis svært god prognose når væske- og saltforstyrrelser korrigeres og barnet opereres. Etter behandlingen kan barnet som regel spise normalt og ta igjen vektøkningen. Litt oppkast tidlig etter operasjonen betyr ikke nødvendigvis at inngrepet har mislyktes.
Ubehandlet kan vedvarende oppkast gi alvorlig dehydrering og elektrolyttforstyrrelser som kan være livstruende. Varige fordøyelsesproblemer er uvanlige etter vellykket behandling. Manglende vektøkning eller vedvarende kraftig oppkast etterpå bør likevel vurderes på nytt.
Forstå sammenhengen
Langvarig tap av magesaft påvirker sirkulasjon og syre–base. Korreksjon er en viktig del av trygg behandling.
Husk dette
- Et trangt avløp gir kraftig oppkast og tap av syre, klorid og væske.
- Registrer oppkast, vekt og diurese; følg væskeplan og forklar forløpet til foreldrene.
- Slapt spedbarn med gjentatt oppkast eller redusert diurese trenger rask vurdering.