Cushings syndrom
Langvarig for høy glukokortikoidvirkning påvirker stoffskifte, vev og immunforsvar.
Hva skjer i kroppen?
Langvarig for høy glukokortikoidvirkning påvirker stoffskifte, vev og immunforsvar. Langvarig overskudd av kortisol påvirker blant annet glukoseomsetning, muskler, hud og skjelett. Kroppen kan bryte ned muskelprotein samtidig som fettfordelingen endres. Dette forklarer at muskelsvakhet, tynn hud og økt metabolsk risiko kan opptre sammen.
Kortisol hjelper normalt kroppen å håndtere belastning, men langvarig overskudd virker nedbrytende på blant annet muskel og bindevev. Tynnere hud, lett for å få blåmerker og svakhet i lår og skuldre kan derfor opptre sammen. Samtidig øker risikoen for hyperglykemi, høyt blodtrykk og benskjørhet. Endret fettfordeling alene er likevel ikke tilstrekkelig til å stille diagnosen.
Cushings syndrom beskriver kortisoloverskudd uansett årsak. Cushings sykdom brukes mer spesifikt om en ACTH-produserende hypofysesvulst. Langvarig glukokortikoidbehandling er en annen viktig årsak til syndromet. Utredningen begynner derfor med legemiddeloversikt, inkludert preparater pasienten kanskje ikke tenker på som hormonbehandling. Egenprodusert kortisol undersøkes med tester som vurderer døgnrytme eller om produksjonen lar seg bremse normalt.
Årsaker og symptomer
Langvarig glukokortikoidbehandling er vanlig årsak; hormonproduserende svulster kan også gi syndromet.
Sentral vektøkning, lett for blåmerker, tynn hud, muskelsvakhet, høyt blodtrykk og hyperglykemi forekommer.
Undersøkelser og diagnostikk
En grundig legemiddelgjennomgang er nødvendig fordi glukokortikoider kan være årsaken. Ved mistanke om kroppens egen overproduksjon brukes spesialiserte hormonundersøkelser. En tilfeldig kortisolprøve er utilstrekkelig, fordi nivået normalt varierer gjennom døgnet og ved belastning. En pasient som bruker glukokortikoider, skal ikke avslutte dem brått på egen hånd. Kroppens egen kortisolproduksjon kan være hemmet, og eventuell nedtrapping må være planlagt av behandlende lege.
Behandling og sykepleie
Årsaken behandles; steroidnedtrapping må planlegges fordi egen kortisolproduksjon kan være undertrykt. Å redusere kortisolbelastningen skal begrense videre påvirkning på blant annet muskler, skjelett og glukose. Ved legemiddelutløst tilstand må endring skje etter plan for å unngå binyrebarksvikt.
Vurder sår, hudskjørhet, infeksjonstegn og glukose, og støtt trygg mobilisering ved muskelsvakhet. Psykiske endringer kan også påvirke mestring. Behandling med glukokortikoider skal ikke endres eller stoppes brått uten en avtalt medisinsk plan.
Komplikasjoner og faresignaler
Infeksjon, trombose, diabetes, osteoporose og hjerte- og karsykdom kan komplisere forløpet.
Akutt sykdom eller brå steroidstopp med sirkulasjonssvikt krever rask vurdering for binyresvikt.
Prognose og livet videre
Cushings syndrom kan ofte bedres eller helbredes når årsaken til kortisoloverskuddet behandles. Muskelkraft, psykisk helse og metabolsk funksjon kan bruke lang tid på å hente seg inn. Noen trenger hormonbehandling etter inngrep.
Vedvarende kortisoloverskudd øker risikoen for infeksjoner, blodpropp og hjerte- og karsykdom og kan være dødelig. Enkelte følger, som beinskjørhet, kan vedvare selv etter normalisering, og tilbakefall må følges opp.
Forstå sammenhengen
Tilført steroid hemmer hormonaksen. Brå stopp kan gi mangel før binyrene har gjenopptatt tilstrekkelig produksjon.
Husk dette
- Kortisoloverskudd øker glukoseproduksjon, bryter ned protein og påvirker fettfordeling og bein.
- Følg hud, sår, infeksjonstegn, glukose, fallrisiko og psykisk funksjon.
- Akutt sykdom eller brå steroidstopp med sirkulasjonssvikt krever rask vurdering for binyresvikt.