Diabetes insipidus
Mangel på vasopressinvirkning gir store mengder fortynnet urin; dette er ikke sukkersyke.
Hva skjer i kroppen?
Mangel på vasopressinvirkning gir store mengder fortynnet urin; dette er ikke sukkersyke. Ved diabetes insipidus mangler kroppen tilstrekkelig antidiuretisk hormonvirkning, enten fordi hormonet mangler eller nyrene ikke reagerer på det. Nyrene klarer da ikke å holde godt nok på vann. Resultatet blir store, fortynnede urinmengder og risiko for dehydrering.
Antidiuretisk hormon, ADH eller vasopressin, produseres i hypothalamus og frigjøres fra hypofysens baklapp. Hormonet øker nyrenes evne til å ta vann tilbake fra urinen, særlig i samlerørene. Ved hormonmangel, eller når nyrene svarer dårlig på hormonet, blir urinen mindre konsentrert og vann går tapt. Den samme virkningen på vann er vist skjematisk i figuren.
Hvis tørsteresponsen fungerer og pasienten har fri tilgang til drikke, kan mye av tapet erstattes. Risikoen øker ved redusert bevissthet, utilstrekkelig hjelp til å drikke eller nedsatt tørste. Da kan natrium og osmolalitet i blodet stige. Dette er en forstyrrelse i vannreguleringen og er forskjellig fra diabetes mellitus, der høyt glukosenivå kan gi glukoseutløst vanntap.
Årsaker og symptomer
Hypofyse-/hypothalamusskade, kirurgi, arvelige forhold og enkelte legemidler er mulige årsaker.
Uttalt tørste og polyuri er typisk; uten fri tilgang til vann kan rask dehydrering oppstå.
Undersøkelser og diagnostikk
Registrering av drikke og urinmengde viser om det foreligger uttalt vanntap. Natrium og osmolalitet i blod og urin bidrar til å skille årsakene. Spesialtester skal gjøres under overvåkning; pasienten skal ikke prøve væskerestriksjon på egen hånd. Store urinmengder etter hypofysekirurgi må vurderes sammen med væskeinntak, natrium og konsentrasjonen i urin og blod. Pasienten skal ikke gjennomføre en tørsteprøve uten medisinsk overvåkning.
Behandling og sykepleie
Desmopressin brukes ved sentral mangel; nefrogen form krever annen årsaksrettet behandling og væskeplan. Tiltakene avhenger av om hormonet mangler eller nyrene reagerer dårlig på det. Vannbalanse og natrium må følges slik at behandlingen verken gir fortsatt vanntap eller for mye vannretensjon.
Mål inntak og urinmengde nøyaktig, og følg natrium og bevissthet. Hos pasienter som får desmopressin kan for sterk virkning gi vannretensjon og lavt natrium. Endringer i både tørste, vekt og diurese er derfor viktige å rapportere.
Komplikasjoner og faresignaler
Hypernatremi, dehydrering og nevrologisk påvirkning kan utvikles.
Raskt økende diurese etter hypofysekirurgi eller sløvhet ved væsketap krever rask varsling.
Prognose og livet videre
Diabetes insipidus kan være forbigående, for eksempel etter enkelte inngrep, eller varig. Med tilpasset behandling og tilgang til væske kan mange fungere godt, men tørste og store urinmengder kan ellers prege søvn og hverdag.
Manglende væskeinntak eller utilstrekkelig behandling kan gi alvorlig dehydrering og hypernatremi, som kan være dødelig. Oppfølgingen må tilpasses årsaken og risikoen for både væsketap og overbehandling.
Forstå sammenhengen
Vann tapes fordi nyrene ikke konsentrerer urinen; blodet blir mer konsentrert når tapet ikke erstattes.
Husk dette
- Nyrene reabsorberer for lite vann når hormonet mangler eller nyrene ikke reagerer, og natrium kan stige.
- Mål inntak og diurese og følg natrium og bevissthet. Overbehandling med desmopressin kan gi vannretensjon og hyponatremi.
- Raskt økende diurese etter hypofysekirurgi eller sløvhet ved væsketap krever rask varsling.