Diabetes type 1
Autoimmun ødeleggelse av betaceller gir absolutt insulinmangel.
Hva skjer i kroppen?
Autoimmun ødeleggelse av betaceller gir absolutt insulinmangel. Når betacellene ødelegges, mangler kroppen insulin som hjelper glukose inn i insulinavhengig vev og bremser leverens glukoseproduksjon. Kroppen begynner også å bryte ned fett til ketoner, som kan hope seg opp og gi ketoacidose.
Betacellene ligger i de langerhanske øyene i bukspyttkjertelen og produserer insulin. Når immunforsvaret ødelegger disse cellene, blir det for lite hormon til normal regulering av glukose og fettomsetning. Glukoseopptaket svekkes særlig i muskel- og fettvev, samtidig som leverens glukoseproduksjon ikke bremses tilstrekkelig. Det er derfor misvisende å si at absolutt alle celler trenger insulin for å ta opp glukose.
Insulinmangel øker også frigjøringen av fettsyrer fra fettvev. Leveren kan bruke fettsyrene til å danne ketoner, som ved opphopning bidrar til acidose. Høy glukose kan dessuten gi glukose i urinen og vanntap. Kombinasjonen forklarer tørste, hyppig vannlating, vekttap og risiko for rask forverring. Insulin trengs også mellom måltider; mindre matinntak betyr ikke at grunnbehovet automatisk forsvinner.
Årsaker og symptomer
Arv og immunologiske prosesser bidrar. Sykdommen kan debutere i alle aldre og skyldes ikke at personen har spist sukker.
Tørste, store urinmengder, vekttap og tretthet er vanlig; kvalme og dyp pust kan varsle ketoacidose.
Undersøkelser og diagnostikk
Ved mistanke om raskt utviklet type 1-diabetes måles blodglukose; HbA1c alene er ikke tilstrekkelig. Ketoner og blodgass undersøker mulig ketoacidose. Antistoffprøver kan støtte vurderingen av autoimmun årsak, men akutt behandling skal ikke vente på disse svarene. En person med ny tørste, vekttap og kvalme trenger rask glukosemåling og vurdering av ketoner ved sykdomstegn. Man skal ikke avvente en rutinekontroll av HbA1c når symptomene utvikles raskt.
Behandling og sykepleie
Insulin er nødvendig. Doser, mat og aktivitet tilpasses individuelt; ved sykdom følges avtalt plan og ketoner vurderes. Målet er å erstatte insulinvirkningen kroppen mangler, samtidig som man unngår både høye og lave verdier. Opplæring og en praktisk egenbehandlingsplan er derfor en sentral del av behandlingen.
La pasienten øve på glukosemåling og injeksjonsteknikk, og forklar hvordan mat, aktivitet og sykdom påvirker insulinbehovet. Ved faste må en individuell insulinplan avklares. Nødvendig basalinsulin skal ikke rutinemessig utelates, fordi insulin også hindrer ketondannelse.
Komplikasjoner og faresignaler
Ketoacidose, hypoglykemi og over tid kar- og nerveskader kan oppstå.
Oppkast, magesmerte, dyp pust eller påvirket bevissthet krever akutt vurdering.
Prognose og livet videre
Diabetes type 1 er en livslang sykdom som krever insulinbehandling. Med god oppfølging kan personen delta i skole, arbeid, fysisk aktivitet og familieliv. Målinger, måltider og behandling vil likevel kreve planlegging.
Alvorlig hypoglykemi og ketoacidose kan være dødelige. Over tid kan kar, nyrer, øyne og nerver skades. God glukosekontroll og risikoreduserende oppfølging bedrer prognosen, men sykdommen er ikke helbredet når glukosen er normal.
Forstå sammenhengen
Basalinsulin hemmer ketondannelse også uten matinntak. Faste krever tilpasning og overvåkning, ikke automatisk seponering.
Husk dette
- Uten nok insulin slipper mindre glukose inn i insulinavhengig vev, mens leveren frigjør glukose og fett brytes ned til ketoner.
- Undervis i måling, injeksjonsteknikk, hypoglykemi og sykdomsdager. Avklar insulin ved faste; nødvendig basalinsulin skal ikke rutinemessig utelates.
- Oppkast, magesmerte, dyp pust eller påvirket bevissthet krever akutt vurdering.