Hyperosmolært hyperglykemisk syndrom (HHS)
Uttalt hyperglykemi og hyperosmolaritet gir alvorlig dehydrering, vanligvis med lite ketose.
Hva skjer i kroppen?
Uttalt hyperglykemi og hyperosmolaritet gir alvorlig dehydrering, vanligvis med lite ketose. Svært høy glukose fører til store tap av vann gjennom urinen. Blodet blir mer konsentrert, og dette kan påvirke hjernens funksjon. Tilstanden utvikles ofte gradvis, særlig hos personer som ikke klarer å erstatte væsketapet.
Ved hyperosmolar hyperglykemisk tilstand er insulinvirkningen utilstrekkelig til å kontrollere glukosen, men ofte tilstrekkelig til å begrense kraftig ketondannelse. Glukosen kan derfor bli svært høy uten den tydelige acidosen som preger ketoacidose. Langvarig osmotisk diurese tapper kroppen for vann og salter. Hos en person med redusert tørsterespons eller begrenset tilgang til drikke kan underskuddet bli stort.
Osmolalitet beskriver konsentrasjonen av oppløste partikler. Når konsentrasjonen i blodet øker, endres vannfordelingen mellom væskerommene, og hjernens funksjon kan påvirkes. Behandlingen må følge utviklingen i både glukose, natrium og osmolalitet; en rask glukosereduksjon er ikke alene et tilstrekkelig mål. Væske og eventuelt insulin tilpasses gradvis etter protokoll, samtidig som utløsende sykdom vurderes.
Årsaker og symptomer
Ofte type 2-diabetes kombinert med infeksjon, lite væskeinntak eller redusert evne til å drikke.
Tørrhet, svakhet og nevrologisk påvirkning kan utvikles over dager.
Undersøkelser og diagnostikk
Glukose, natrium og osmolalitet vurderes sammen med nyrefunksjon og klinisk dehydrering. Ketoner og blodgass undersøkes for å skille fra eller påvise samtidig ketoacidose. Forvirring alene sier ikke hvor alvorlig væske- og saltforstyrrelsen er. En eldre pasient med flere dagers tørste og ny forvirring kan ha alvorlig dehydrering uten uttalt ketose. Fravær av mye ketoner gjør derfor ikke tilstanden ufarlig; DKA og HHS kan dessuten overlappe.
Behandling og sykepleie
Kontrollert korreksjon av væske, elektrolytter og glukose krever overvåkning og tilpasset protokoll. Både væsketapet og den høye konsentrasjonen av oppløste stoffer må korrigeres kontrollert. Hastigheten tilpasses prøvetrender, sirkulasjon og eventuell hjerte- eller nyresykdom.
Følg bevissthet, væskebalanse og sirkulasjon gjennom hele behandlingen. Endringer i prøvesvar må ses i sammenheng med den ordinerte korreksjonsplanen. Hjerte- eller nyresykdom kan begrense hvor raskt og hvor mye væske pasienten tåler.
Komplikasjoner og faresignaler
Trombose, nyreskade, sirkulasjonssvikt og nevrologiske skader kan oppstå.
Sløvhet og alvorlig dehydrering ved hyperglykemi er akutt selv uten ketoner.
Prognose og livet videre
Hyperosmolært hyperglykemisk syndrom kan gå tilbake med kontrollert behandling, men restitusjonen er ofte krevende fordi dehydreringen er uttalt og pasienten gjerne har annen sykdom. Noen trenger hjelp til å gjenvinne tidligere funksjon.
HHS kan være dødelig og gi tromboser, nevrologiske komplikasjoner eller organsvikt. Videre prognose avhenger både av akuttforløpet og av årsaken, for eksempel infeksjon og utilstrekkelig diabetesbehandling.
Forstå sammenhengen
Fravær av betydelig ketose utelukker ikke en livstruende glukosekrise; hyperosmolaritet påvirker hjernen og sirkulasjonen.
Husk dette
- Insulinvirkningen kan begrense ketondannelse, men ikke hyperglykemien. Vedvarende osmotisk diurese gir stort væsketap.
- Følg mental status, væskebalanse, sirkulasjon og prøvetrender. Vær oppmerksom på komorbid hjerte- og nyresykdom.
- Sløvhet og alvorlig dehydrering ved hyperglykemi er akutt selv uten ketoner.