Hyperglykemi
Forhøyet blodglukose kan være kronisk eller del av en akutt metabolsk krise.
Hva skjer i kroppen?
Forhøyet blodglukose kan være kronisk eller del av en akutt metabolsk krise. Ved for lite insulinvirkning blir glukose værende i blodet i stedet for å utnyttes normalt i vevet. Glukose i urinen trekker vann med seg. Pasienten kan derfor tape væske og salter og bli dehydrert.
Nyrene filtrerer glukose og tar vanligvis mye av den tilbake til blodet. Når mengden som filtreres overstiger kapasiteten for tilbakeopptak, blir glukose igjen i urinen. Vann følger med ved osmose, som er bevegelse av vann påvirket av konsentrasjonsforskjeller. Dette kalles osmotisk diurese. Pasienten kan dermed tape mye væske selv om vedkommende drikker mer enn vanlig.
Infeksjon og annen belastning kan øke glukosen gjennom stresshormoner og endret insulinbehov. Symptomene må derfor vurderes sammen med mulige utløsere og evnen til å erstatte væsketapet. En høy glukoseverdi sier ikke alene om pasienten har ketoacidose eller en hyperosmolar tilstand. Kvalme, dyp pust, uttalt tørste eller endret bevissthet gjør vurdering av ketoner, syre–base-status og væskebalanse særlig viktig.
Årsaker og symptomer
Diabetes, infeksjon, steroider, glemt behandling og annet fysiologisk stress er vanlige utløsere.
Tørste, hyppig vannlating, tørrhet, tretthet og uklart syn forekommer.
Undersøkelser og diagnostikk
Glukoseverdien vurderes sammen med symptomer, væskestatus og ketoner. Ved tydelig sykdom undersøkes også blodgass og elektrolytter for å oppdage syre–base-forstyrrelse og salttap. Målet er å skille ukomplisert hyperglykemi fra en akutt metabolsk krise. Hos en pasient med feber, tørste og stigende glukose bør man også spørre om medikamenter, matinntak og urinmengde. Det gir et mer nyttig bilde enn å registrere glukoseverdien isolert.
Behandling og sykepleie
Årsaken behandles; insulin og væske tilpasses situasjonen og risiko for ketoacidose eller hyperosmolaritet. Tiltakene tilpasses årsaken og hvor syk pasienten er. Væsketap og utløsende sykdom må håndteres samtidig; det er ikke alltid tilstrekkelig bare å korrigere glukoseverdien.
Følg tørste, inntak, urinmengde og bevissthet sammen med glukoseutviklingen. Undersøk mulige utløsere som infeksjon eller problemer med insulinbehandlingen. En fallende glukoseverdi er ikke nok til å vurdere bedring dersom pasienten fortsatt er dehydrert eller sløv.
Komplikasjoner og faresignaler
Dehydrering, elektrolyttforstyrrelse, DKA og HHS kan utvikles.
Oppkast, dyp respirasjon, uttalt dehydrering eller redusert våkenhet krever akutt vurdering.
Prognose og livet videre
Forbigående hyperglykemi ved akutt sykdom kan normaliseres, mens hyperglykemi ved diabetes vanligvis krever varig oppfølging. En enkelt høy verdi avgjør ikke langtidsprognosen; varighet, årsak og samlet glukosebelastning er viktig.
Langvarig dårlig kontroll øker risikoen for kar- og organskade. Uttalt hyperglykemi kan inngå i ketoacidose eller hyperosmolært syndrom og da være livstruende, særlig ved dehydrering og påvirket bevissthet.
Forstå sammenhengen
Osmotisk diurese gjør at mye urin er et tegn på væsketap, ikke bevis for god væskebalanse.
Husk dette
- Når nyrenes kapasitet overskrides, følger vann og elektrolytter med glukose i urinen og gir osmotisk diurese.
- Følg drikke, diurese, bevissthet og behandlingseffekt. Undersøk årsaken fremfor bare å rapportere glukosetallet.
- Oppkast, dyp respirasjon, uttalt dehydrering eller redusert våkenhet krever akutt vurdering.