Senkomplikasjoner ved diabetes
Langvarig metabolsk og vaskulær belastning kan skade store og små kar og perifere nerver.
Hva skjer i kroppen?
Langvarig metabolsk og vaskulær belastning kan skade store og små kar og perifere nerver. Langvarig glukosebelastning kan skade små blodkar og nerver, mens andre risikofaktorer også bidrar til sykdom i større kar. Skadene utvikles ofte langsomt. Pasienten kan derfor ha begynnende nyre-, øye- eller nerveskade uten tydelige plager.
Diabetes kan skade små kar i netthinne og nyrer og påvirke nervenes funksjon. Nedsatt følelse i føttene gjør at trykk og småskader lettere overses. Hvis blodtilførselen også er redusert, kan sår tilhele dårligere. En fot uten smerter kan dermed likevel ha alvorlig skade. Daglig inspeksjon og forebygging av trykk får derfor stor betydning når beskyttende følelse er svekket.
Risikoen påvirkes av mer enn glukose alene. Blodtrykk, blodfett, røyking og nyrefunksjon inngår i samlet vurdering av hjerte- og karsykdom. Småkarsskade kan utvikles uten tydelige symptomer, så kontroller har verdi før pasienten merker redusert syn eller andre plager. Oppfølgingen skal finne endringer tidlig og støtte tiltak som pasienten klarer å gjennomføre over tid.
Årsaker og symptomer
Varighet, glukosebelastning, blodtrykk, røyking og lipider påvirker risikoen.
Tidlige skader kan være symptomfrie. Synsforandring, albuminuri, nummenhet og sår kan komme senere.
Undersøkelser og diagnostikk
Øyeundersøkelser kan oppdage netthinneskade før synet endres. Albumin i urin og måling av nyrefunksjon brukes til å finne nyrepåvirkning. Fotundersøkelsen vurderer blant annet hud, følelse og sirkulasjon, slik at skader kan forebygges tidlig. Albumin i urin kan være et tidlig tegn på nyrepåvirkning, mens eGFR anslår filtreringsevnen. Prøvene utfyller hverandre; en normal verdi i den ene utelukker ikke alle avvik i den andre.
Behandling og sykepleie
Risikofaktorer behandles samlet; organrettet oppfølging og tidlig sårbehandling begrenser funksjonstap. Tiltakene skal redusere videre skade og bevare funksjon. Glukosekontroll kombineres derfor med blant annet blodtrykksbehandling, risikoreduksjon og målrettet oppfølging av organene som er påvirket.
Undersøk føtter og fottøy, og forklar hvorfor små sår må tas på alvor. Nedsatt følelse kan skjule en skade som vanligvis ville gjort vondt. Støtt regelmessige kontroller og tiltak som reduserer samlet hjerte- og karrisiko.
Komplikasjoner og faresignaler
Blindhet, nyresvikt, infarkt, slag og amputasjon er mulige alvorlige følger.
Nyoppstått fotsår med iskemi eller infeksjon, plutselig synstap eller akutte hjerte-/hjernesymptomer krever rask hjelp.
Prognose og livet videre
Senkomplikasjoner ved diabetes kan ofte forebygges eller bremses, men etablert nerve-, nyre- eller karskade kan bli varig. Følgene varierer fra små plager til synstap, sår, smerter eller behov for dialyse.
Komplikasjonene kan gi redusert selvstendighet og forkortet levetid, særlig gjennom hjerte- og karsykdom. Oppfølging er nyttig også etter at skade har oppstått, fordi videre funksjonstap kan begrenses.
Forstå sammenhengen
Svekket beskyttende følesans gjør fravær av smerte lite betryggende; hud, sirkulasjon og infeksjonstegn må undersøkes.
Husk dette
- Mikrovaskulær skade rammer netthinne og nyrer, mens aterosklerose øker hjerte- og karrisiko. Nerveskade svekker følesans og autonom funksjon.
- Undersøk føtter, fottøy, sår og sensibilitet; forklar hvorfor kontroller trengs selv uten smerte.
- Nyoppstått fotsår med iskemi eller infeksjon, plutselig synstap eller akutte hjerte-/hjernesymptomer krever rask hjelp.