SykepleieAppen

Hjertestans – gjenkjenn, varsle, komprimer, defibriller

Lær den enkle handlingsrekken som kjøper tid til hjernen og hjertet, og forstå forskjellen på sjokkbare og ikke-sjokkbare rytmer.

Hjertestans er en klinisk diagnose

Mistenk hjertestans når en person ikke reagerer og ikke puster normalt. Agonal pust kan være langsom, gispende og misvisende; den er ikke normal pust. Lekfolk skal ikke bruke tid på å lete etter puls. Ring 113, sett telefonen på høyttaler og start HLR etter veiledning.

Hjertestans er ikke det samme som hjerteinfarkt, selv om infarkt er en vanlig årsak. Ved infarkt kan pasienten være våken og ha puls; ved hjertestans finnes ingen effektiv sirkulasjon. Andre årsaker inkluderer alvorlig hypoksi, lungeemboli, elektrolyttforstyrrelse, forgiftning og store blødninger.

Hvorfor kompresjoner og hjertestarter utfyller hverandre

Hjertestans betyr at hjertet ikke skaper effektiv sirkulasjon. Ved ventrikkelflimmer er elektrisk aktivitet kaotisk, og ventriklene trekker seg ikke koordinert sammen. Andre stansrytmer kan vise organisert elektrisk aktivitet uten at hjertet faktisk pumper blod. Dette kalles pulsløs elektrisk aktivitet. Det er altså pasientens tilstand, ikke bare rytmen på en skjerm, som avgjør om sirkulasjonen er borte.

Brystkompresjoner skaper en begrenset blodstrøm til blant annet hjerne og hjertemuskel. En hjertestarter analyserer rytmen og gir råd om støt når rytmen er støtbar. Støtet avbryter en elektrisk forstyrrelse; det erstatter ikke kompresjoner og behandler ikke alle årsaker til hjertestans. Unødige avbrudd reduserer tiden med blodstrøm, og instruksjonene fra hjertestarter og gjeldende gjenopplivingsprosedyre må følges.

Agonal pust er enkelte gisp som kan forekomme tidlig i en hjertestans. Gispene er ikke normal pust. En bevisstløs person som ikke puster normalt krever umiddelbar varsling, hjerte-lunge-redning og hjertestarter etter opplæring og prosedyre. Etter at sirkulasjonen er tilbake, fortsetter overvåkingen fordi hjernen, hjertet og andre organer kan være påvirket av perioden uten tilstrekkelig blodforsyning.

Kjeden som redder liv

Gi 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger dersom du kan. Hos voksne komprimeres midt på brystet med 100–120 per minutt og omtrent 5–6 cm dybde, med full oppslipp og færrest mulige pauser. Hvis innblåsning ikke lar seg gjøre, er kontinuerlige kompresjoner bedre enn å ikke gjøre noe.

Få noen til å hente en hjertestarter mens HLR fortsetter. Slå den på, fest elektrodene på bar, tørr hud og følg stemmen. VF og pulsløs VT er sjokkbare; asystoli og pulsløs elektrisk aktivitet er ikke det. Hjertestarteren analyserer og avgjør om sjokk anbefales – brukeren trenger ikke tolke rytmen.

Etter at sirkulasjonen kommer tilbake

Når profesjonelt personell overtar, fortsetter avansert HLR og systematisk leting etter reversible årsaker. Hvis spontan sirkulasjon kommer tilbake, prioriteres luftvei, oksygenering og ventilasjon, stabilt blodtrykk, EKG og behandling av utløsende årsak. Pasienten overvåkes tett fordi ny stans og flerorganskade kan oppstå.

Eksempel: En mann faller sammen på et kjøpesenter og gisper. En forbipasserende ringer 113 og starter kompresjoner; en annen henter hjertestarter. Den viktige beslutningen var å tolke gispingen som unormal pust og handle, ikke å vente på sikkerhet.

Prognose og livet videre

Hjertestans er umiddelbart livstruende. Muligheten for å overleve med god hjernefunksjon øker med tidlig hjerte-lunge-redning, rask defibrillering når det er aktuelt, og behandling av årsaken.

Noen overlevende får god funksjon igjen, mens andre får varige hjerneskader, hukommelsesvansker, tretthet eller psykiske plager. Rehabilitering og oppfølging av årsaken er viktig også når personen virker fysisk restituert.

Forstå sammenhengen

Ved hjertestans faller blodstrømmen til hjernen til nesten null. Tidlig varsling, gode kompresjoner og tidlig defibrillering ved sjokkbar rytme holder muligheten for overlevelse åpen fram til årsaken kan behandles.

Husk dette

  • Bevisstløs + ikke normal pust = mistenk hjertestans
  • Ring 113 og start HLR
  • 30:2, 100–120/min og færrest mulig pauser
  • Hjertestarteren analyserer rytmen
  • VF/pulsløs VT kan defibrilleres