Koronarsykdom – når hjertets blodforsyning svikter
Se koronarsykdom som en familie av tilstander – fra stabil belastningsutløst iskemi til akutt koronarsyndrom.
Koronarsykdom er paraplyen
Kransarteriene ligger utenpå hjertet og forsyner myokard med oksygen. Koronarsykdom betyr at denne blodforsyningen er redusert, vanligvis på grunn av aterosklerose. Stabil angina er et forutsigbart uttrykk for iskemi, mens ustabil angina og hjerteinfarkt inngår i akutt koronarsyndrom.
Iskemi kan svekke både pumpekraft og elektrisk stabilitet. Derfor kan koronarsykdom også vise seg som dyspné, redusert kapasitet, hjertesvikt, arytmi eller plutselig hjertestans – og noen har få typiske brystsmerter.
Hvorfor hjertets egen blodforsyning er sårbar
Blodet inne i hjertekamrene gir ikke alene hjertemuskelen tilstrekkelig oksygen. Muskelcellene trenger blod gjennom kransarteriene og deres små grener. Når hjertet arbeider hardere, må denne tilførselen øke. En innsnevring kan derfor være lite merkbar i hvile, men bli viktig når personen går fort, bærer noe tungt eller får høy puls under en infeksjon.
Koronarsykdom kan også involvere de små karene eller unormal sammentrekning i karveggen. Derfor er ikke alle former forklart av én stor, fast innsnevring. Sykehistorie og undersøkelser må vurderes samlet. Elektrokardiogram, forkortet EKG, registrerer elektrisk aktivitet; det viser ikke selve karhulen. Undersøkelser av blodårene og undersøkelser av hjertets funksjon besvarer forskjellige spørsmål.
Et inngrep som åpner et trangt parti kan bedre blodstrømmen, mens forebyggende behandling reduserer risikoen i resten av karsystemet. Dette er grunnen til at legemidler og oppfølging fortsatt er viktige etter en vellykket utblokking. Hos en pasient som igjen får tungpust ved tidligere lett aktivitet, må endringen beskrives med debut, belastning og varighet; den kan være relevant selv uten tydelig smerte i brystet.
Vurder sannsynlighet og alvorlighet
Kartlegg smertens karakter, lokalisasjon, varighet, utløsere og lindring, men vurder hele pasienten. EKG kan vise iskemi, men et normalt hvile-EKG utelukker ikke stabil koronarsykdom. Videre utredning kan omfatte arbeidsbelastning, CT av kransarterier, ultralyd eller invasiv koronar angiografi – avhengig av situasjon og risiko.
Eksempel: Kari, 67 år med diabetes, blir uvanlig tungpustet og kvalm når hun går til bussen, men beskriver ikke sterke smerter. Diabetes, høy alder og kvinnelig kjønn kan være del av et mindre typisk symptomuttrykk. Det betyr ikke at kvinner alltid har «atypiske» symptomer; trykk eller smerte i brystet er fortsatt vanlig.
Behandling har to mål
Det ene målet er å redusere framtidige hendelser gjennom røykeslutt, aktivitet og rehabilitering, behandling av blodtrykk, diabetes og lipider, og antitrombotisk behandling når det er indisert. Det andre er å redusere symptomer med legemidler som påvirker hjertets arbeid eller kransårene.
Ved vedvarende symptomer eller høy risiko kan revaskularisering bli aktuelt: PCI utvider karet innenfra, mens bypasskirurgi leder blodet forbi trange partier. Valget bygger på anatomi, symptomer, risiko og pasientens situasjon.
Prognose og livet videre
Koronarsykdom er vanligvis kronisk. Legemidler, levevaner og eventuelt utblokking eller bypass kan redusere symptomer og bedre funksjon. Et inngrep åpner eller leder blod forbi trange partier, men fjerner ikke hele den underliggende karsykdommen.
Mange lever lenge med god livskvalitet, men risikoen for hjerteinfarkt og hjertesvikt består. Prognosen avhenger blant annet av sykdommens utbredelse, hjertets pumpefunksjon og forebyggende behandling.
Forstå sammenhengen
Koronarsykdom beskriver problemet i kransarteriene; angina beskriver et symptom på forbigående iskemi; infarkt betyr at myokardceller er skadet og dør. Ordene overlapper, men betyr ikke det samme.
Husk dette
- Koronarsykdom er en samlebetegnelse
- Symptomer kan være mer enn brystsmerte
- Normalt hvile-EKG utelukker ikke stabil sykdom
- Behandle både risiko og symptomer