Myokarditt – betennelse i hjertemuskelen
Se hvorfor myokarditt kan ligne både infarkt og hjertesvikt, og hvorfor hvile fra hard trening er en del av behandlingen.
Inflammasjon påvirker muskel og elektrisitet
Myokarditt er betennelse i hjertemuskelen. Virus og immunreaksjoner er vanlige sammenhenger, men bakterier, toksiner, legemiddelreaksjoner og systemsykdom kan også ligge bak. Inflammasjonen kan skade myocytter, redusere kontraksjonen og forstyrre den elektriske ledningen.
Forløpet spenner fra lette plager til akutt hjertesvikt, alvorlige arytmier eller sjokk. Noen utvikler senere dilatert kardiomyopati. Myokarditt og perikarditt kan opptre sammen som myoperikarditt.
Betent hjertemuskel påvirker både kraft og rytme
Myokard betyr hjertemuskel, og endelsen -itt betyr betennelse. Ved myokarditt kan selve muskelcellene og vevet rundt dem skades av en betennelsesreaksjon. Infeksjon er én mulig utløsende årsak, men immunreaksjoner og enkelte andre påvirkninger kan også være involvert. Symptomer etter en virusinfeksjon er derfor et spor, ikke et sikkert bevis på diagnosen.
Når muskelcellene fungerer dårligere, kan pumpekraften falle. Betennelse og vevsskade kan samtidig forstyrre ledningen av elektriske signaler og gi arytmier. Noen får hovedsakelig brystsmerter, andre hjertebank eller tungpust, og enkelte blir alvorlig sirkulatorisk påvirket. Troponin kan vise hjertemuskelskade, men forteller ikke alene om årsaken er myokarditt eller hjerteinfarkt.
Utredningen setter derfor sykehistorie, elektrokardiogram, blodprøver og bildeundersøkelser sammen. Ultralyd undersøker funksjonen, mens magnetresonans av hjertet kan bidra til å vise vevsforandringer. Hos en person som får ny hjertebank og uvanlig tungpust etter infeksjon, er funksjonsendringen viktigere enn å vente på sterk smerte. Aktivitet og tilbakegang til trening må tilpasses den medisinske vurderingen, fordi et betent hjerte kan være elektrisk ustabilt.
Vurder myokarditt ved hjertesymptomer etter infeksjon
Brystsmerter, dyspné, palpitasjoner, synkope, tretthet og redusert kapasitet kan komme dager eller uker etter en infeksjon. EKG, troponin, inflammasjonsprøver, ekkokardiografi og hjerte-MR bidrar i utredningen; i utvalgte alvorlige tilfeller brukes myokardbiopsi. Koronarsykdom og andre akutte årsaker må vurderes.
Eksempel: Noah, 24 år, får hjertebank, brystsmerter og uvanlig tung pust en uke etter feber. Ung alder gjør ikke symptomene ufarlige. Synkope, vedvarende brystsmerte, uttalt dyspné eller rytmeforstyrrelse krever rask vurdering.
Skån hjertet og behandle konsekvensene
Behandlingen avhenger av årsak og alvorlighet. Hjertesvikt og arytmier behandles etter gjeldende prinsipper, mens spesifikk immun- eller antimikrobiell behandling bare brukes i bestemte situasjoner. Hard fysisk aktivitet begrenses i aktiv sykdom fordi belastning kan øke risikoen for arytmi og videre skade.
Sykepleieren følger rytme, sirkulasjon, respirasjon, smerte, funksjon og tegn til stuvning. Informasjon om gradvis og medisinsk avklart retur til aktivitet er viktig, særlig for unge og idrettsaktive som ellers kan føle seg friske før hjertet er restituert.
Prognose og livet videre
Mange med myokarditt blir helt eller delvis friske, men bedringen kan ta måneder. Enkelte utvikler vedvarende kardiomyopati eller hjertesvikt. Retur til hard trening må vurderes ut fra forløp og kontrollfunn.
Myokarditt kan gi alvorlige rytmeforstyrrelser, akutt pumpesvikt og død, også hos yngre personer. Oppfølging er derfor viktig selv om brystsmerter eller infeksjonsfølelse har gått over.
Forstå sammenhengen
Myokarditt kan gi både pumpesvikt og elektrisk ustabilitet. Derfor må en pasient med symptomer etter infeksjon vurderes ut fra hjertefunksjon og rytmerisiko, ikke bare alder og allmenntilstand.
Husk dette
- Myokarditt sitter i hjertemuskelen
- Kan ligne infarkt, arytmi eller hjertesvikt
- Ung alder utelukker ikke alvorlig sykdom
- Unngå hard aktivitet i aktiv fase