Allergi
Immunforsvaret reagerer mot et stoff som vanligvis er ufarlig.
Hva skjer i kroppen?
Immunforsvaret reagerer mot et stoff som vanligvis er ufarlig. Ved allergi reagerer immunsystemet på et stoff som vanligvis er ufarlig. I en rask IgE-mediert reaksjon frigjør mastceller signalstoffer som kan gi kløe, hevelse og luftveisplager. Andre allergiske reaksjoner utvikler seg langsommere, slik at tidsforløpet gir viktig informasjon om mekanismen.
Et allergen er et stoff som utløser en allergisk immunreaksjon hos en disponert person. Ved en IgE-mediert reaksjon finnes antistoffet IgE på overflaten av mastceller. Når det aktuelle allergenet binder og kobler sammen slike antistoffer, kan cellene frigjøre signalstoffer, blant annet histamin. Disse påvirker hud, slimhinner og blodkar og kan forklare kløe, hevelse og sekresjon. Figuren viser denne raske mekanismen. Andre allergiske reaksjoner følger andre immunologiske veier og kan utvikle seg langsommere, slik at én modell ikke forklarer all allergi.
Hvor reaksjonen merkes, avhenger blant annet av eksponering og hvilket vev som påvirkes. Pollen kan gi nese- og øyeplager, mens mat eller legemidler kan gi andre symptombilder. Intoleranse betyr ikke nødvendigvis allergi, og en vanlig legemiddelbivirkning kan ha en helt annen mekanisme. Derfor er det mer nyttig å dokumentere den faktiske reaksjonen enn bare å skrive «allergisk». Opplysninger om stoff, mengde eller kontakt, tidsforløp og symptomer gjør senere vurdering mer presis. Ved tegn til påvirket pust eller sirkulasjon må man raskt vurdere anafylaksi, selv om tidligere reaksjoner har vært milde.
Årsaker og symptomer
Genetisk disposisjon og eksponering bidrar; sensibilisering uten symptomer er ikke automatisk klinisk allergi.
Kløe, utslett, rhinitt, astma eller mageplager varierer med reaksjonstype og eksponering.
Undersøkelser og diagnostikk
Utredningen starter med hva pasienten ble utsatt for, hvilke symptomer som oppstod og hvor raskt de kom. Allergitester undersøker om immunforsvaret reagerer på bestemte stoffer. En positiv test viser ikke alene at stoffet gir klinisk allergi; svaret må passe med pasientens faktiske reaksjoner. Et utslett etter et legemiddel beskrives med tidspunkt, utseende og ledsagende symptomer. Kvalme alene og rask pustevanskelighet betyr ulike ting; presis dokumentasjon forebygger både oversette reaksjoner og unødige restriksjoner.
Behandling og sykepleie
Unngå relevante utløsere og bruk symptom- eller sykdomsrettet behandling; alvorlig risiko krever beredskapsplan. Tiltakene velges ut fra reaksjonstype og alvorlighet. En konkret plan gjør det lettere å skille vanlige symptomer fra tegn på en reaksjon som krever akutt hjelp.
Beskriv reaksjonen konkret i journalen, med stoff, tidspunkt og symptomer. Det hjelper senere behandlere å skille allergi fra intoleranse eller vanlige bivirkninger. Kontroller at pasienten forstår hvilke utløsere som skal unngås, og hvordan en eventuell akuttplan brukes.
Komplikasjoner og faresignaler
Alvorlige reaksjoner kan bli anafylaksi; overdiagnostikk kan gi unødige restriksjoner.
Luftveis-, puste- eller sirkulasjonspåvirkning etter eksponering krever akutt hjelp.
Prognose og livet videre
Noen allergier, særlig enkelte matallergier hos barn, kan avta med alderen, mens andre vedvarer. Unngåelse av relevante allergener og behandling kan gi god symptomkontroll, men er ikke alltid det samme som at allergien er borte.
Vanlig allergisk rhinitt er ikke dødelig, men kan påvirke søvn og funksjon. Enkelte allergier kan gi livstruende anafylaksi. Risiko og behov for beredskap må knyttes til personens konkrete allergi og tidligere reaksjoner.
Forstå sammenhengen
En test påviser immunologisk respons, men klinisk allergi krever sammenheng med symptomer.
Husk dette
- IgE-mediert mastcelleaktivering kan gi raske symptomer; andre allergiske mekanismer kan være forsinkede.
- Dokumenter konkret reaksjon, tidspunkt og stoff. Skill bivirkning, intoleranse og allergi så langt det er avklart.
- Luftveis-, puste- eller sirkulasjonspåvirkning etter eksponering krever akutt hjelp.