Anafylaksi
En rask alvorlig systemisk overfølsomhetsreaksjon kan true luftvei, pust og sirkulasjon.
Hva skjer i kroppen?
En rask alvorlig systemisk overfølsomhetsreaksjon kan true luftvei, pust og sirkulasjon. Ved anafylaksi frigjøres signalstoffer som raskt kan gjøre luftveiene trangere og blodkarene videre. Væske lekker ut av blodbanen, slik at sirkulasjonen svekkes. Både luftveisproblemer og blodtrykksfall kan derfor utvikles på kort tid, og hudsymptomer trenger ikke være til stede.
Ved anafylaksi blir en overfølsomhetsreaksjon systemisk, slik at flere viktige kroppsfunksjoner kan påvirkes raskt. I luftveiene kan glatt muskulatur trekke seg sammen og slimhinner hovne opp. I sirkulasjonen kan blodkar utvide seg samtidig som væske beveger seg ut i vevet. Da blir det mindre effektivt sirkulerende blodvolum, selv uten ytre blødning. Denne kombinasjonen forklarer hvorfor både tung pust og blodtrykksfall kan oppstå. Utslett og kløe kan gi et tidlig spor, men fravær av hudforandringer utelukker ikke anafylaksi.
Vurderingen må følge utviklingen fra minutt til minutt. En pasient som først bare klør, men deretter blir hes, tungpustet eller svimmel, har et annet risikobilde enn ved stabile lokale hudplager. Intramuskulært adrenalin er førstevalg fordi det motvirker sentrale livstruende mekanismer i luftveier og sirkulasjon. Antihistaminer kan ikke erstatte denne effekten. Akutt hjelp og tiltak etter prosedyre settes i gang uten å vente på bekreftende blodprøver. Etter bedring trengs videre observasjon og en plan som klargjør mistenkt utløser, oppfølging og hvordan pasienten skal handle ved en ny reaksjon.
Årsaker og symptomer
Mat, legemidler og insektstikk er vanlige utløsere; kjent allergi kan mangle.
Urtikaria og hevelse kan ledsage dyspné eller hypotensjon, men hudsymptomer kan mangle.
Undersøkelser og diagnostikk
Diagnosen bygger på den akutte utviklingen av symptomer fra blant annet luftveier og sirkulasjon, vurdert sammen med mulig utløsende eksponering. Blodprøver kan inngå i den senere utredningen, men skal ikke forsinke akutt behandling. Fravær av utslett utelukker ikke en alvorlig reaksjon. Etter eksponering utvikler pasienten heshet, dyspné og svimmelhet. Tilkall akutt hjelp og følg anafylaksiprosedyren; manglende utslett eller pågående allergiutredning er ikke grunn til å utsette nødvendige tiltak.
Behandling og sykepleie
Intramuskulært adrenalin er førstevalg ved anafylaksi, sammen med varsling og ABCDE-tiltak etter prosedyre. Adrenalin motvirker de farlige virkningene på luftveier og sirkulasjon. Andre legemidler kan ha tilleggsroller, men erstatter ikke adrenalin som førstevalg eller behovet for videre observasjon.
Tilkall hjelp og følg lokal eller individuell akuttplan med intramuskulært adrenalin som førstevalg. Observer pust og sirkulasjon, og dokumenter tidspunkt og effekt av tiltakene. Unngå at pasienten reiser seg brått; leiring tilpasses pust, bevissthet og sirkulasjon.
Komplikasjoner og faresignaler
Luftveisobstruksjon, sjokk, hjertestans og ny reaksjon etter bedring kan forekomme.
Mistanke om anafylaksi krever umiddelbar handling og akutt hjelp.
Prognose og livet videre
Et anafylaktisk anfall kan gå helt tilbake med rask behandling. Selve reaksjonen er likevel akutt livstruende, og symptomer kan komme tilbake etter første bedring. Langtidsfølger er uvanlige når alvorlig oksygenmangel og sirkulasjonssvikt unngås.
Tendensen til ny reaksjon kan bestå. Utredning av utløsende årsak, opplæring og beredskapsplan er derfor viktig for trygg deltagelse i hverdagen, også etter en episode som endte godt.
Forstå sammenhengen
Fravær av hudtegn utelukker ikke anafylaksi. Adrenalin behandler de livstruende luftveis- og sirkulasjonsmekanismene.
Husk dette
- Mediatorfrigjøring gir bronkokonstriksjon, slimhinneødem, vasodilatasjon og kapillærlekkasje.
- Tilkall hjelp, følg individuell eller lokal akuttplan, observer effekt og unngå at pasienten reiser seg brått. Leiring tilpasses pust og sirkulasjon.
- Mistanke om anafylaksi krever umiddelbar handling og akutt hjelp.