Immunsvikt
Redusert immunfunksjon kan være medfødt eller ervervet.
Hva skjer i kroppen?
Redusert immunfunksjon kan være medfødt eller ervervet. Immunforsvaret består av flere samarbeidsdeler, blant annet antistoffer og ulike typer hvite blodceller. Svikt i én del kan gi særlig sårbarhet for bestemte mikrober. Derfor kan en pasient ha redusert infeksjonsforsvar selv om det samlede antallet hvite blodceller ikke er lavt.
Immunforsvaret består av flere forsvarslinjer som utfyller hverandre. Nøytrofile celler bidrar tidlig mot mikrober, B-celler og plasmaceller lager antistoffer, og T-celler har sentrale oppgaver i cellemediert forsvar. Ved immunsvikt kan én eller flere av disse delene fungere dårligere. Resultatet avhenger derfor av hvilken del som er påvirket, ikke bare av det totale antallet hvite blodceller. Noen får særlig gjentatte bakterieinfeksjoner, mens andre er sårbare for mikrober som sjelden gir alvorlig sykdom hos personer med normalt immunforsvar.
Immunsvikt kan være medfødt, skyldes sykdom eller oppstå som virkning av behandling. Kartleggingen ser etter mønsteret i infeksjonene: sted, mikrober, varighet, alvorlighet og behov for gjentatt behandling. Samtidig må man følge endringer i pasientens vanlige funksjon. Et svekket forsvar kan gi mindre tydelige betennelsestegn, slik at fravær av høy feber ikke alene er betryggende. Forebygging og vaksiner tilpasses typen immunsvikt og eventuell behandling. Pasienten trenger en tydelig kontaktplan ved infeksjonstegn. Målet er tidlig hjelp og god beskyttelse, samtidig som unødige begrensninger i sosialt liv og aktivitet unngås.
Årsaker og symptomer
Legemidler, kreft, HIV, underernæring og medfødte feil er viktige årsaker.
Gjentatte, uvanlige eller alvorlige infeksjoner og dårlig tilheling kan være tegn.
Undersøkelser og diagnostikk
Utredningen ser på hvilke infeksjoner pasienten har hatt, hvor ofte de kommer og hvor alvorlige eller langvarige de er. Blodstatus og måling av immunglobuliner kan gi informasjon om ulike deler av forsvaret. Videre tester velges ut fra mistanken om medfødt eller ervervet svikt. En immunsvekket pasient får ny tung pust og blir merkbart slapp uten høy feber. Sammenlign med normaltilstanden, vurder vitale tegn og sørg for rask medisinsk vurdering av mulig infeksjon.
Behandling og sykepleie
Årsaken behandles når mulig; vaksinasjon, profylakse eller immunglobulin vurderes individuelt. Tiltakene avhenger av hvilken del av immunforsvaret som svikter og hva som er årsaken. Forebygging og en tydelig plan for tidlig infeksjonsbehandling kan være like viktig som langtidsmedisinering.
Vær oppmerksom på endringer fra pasientens vanlige funksjon, også uten kraftig feber. Observer hud, sår og slimhinner, og støtt gode hygienerutiner uten å skape unødig isolasjon. Pasienten trenger en konkret plan for hvem som kontaktes ved feber eller andre infeksjonstegn.
Komplikasjoner og faresignaler
Opportunistiske infeksjoner og rask utvikling av sepsis kan forekomme.
Feber, ny dyspné eller nevrologisk endring ved betydelig immunsvikt krever rask vurdering.
Prognose og livet videre
Immunsvikt kan være forbigående, legemiddelutløst eller livslang. Enkelte former kan korrigeres, mens andre krever varig forebygging og behandling. Med riktig oppfølging kan mange delta i skole, arbeid og familieliv.
Alvorlige eller gjentatte infeksjoner kan gi varig organskade og være dødelige. Utsiktene varierer med hvilken del av immunforsvaret som svikter, graden av svikt og muligheten for målrettet behandling.
Forstå sammenhengen
Et svekket immunforsvar kan gi mindre tydelig inflammasjon selv ved alvorlig infeksjon.
Husk dette
- Svikt i ulike forsvarslinjer gir ulik mottakelighet for mikrober; lavt celletall er bare én mulig mekanisme.
- Følg endring fra normaltilstand, hygiene, sår og legemidler; gi tydelig plan for når feber skal meldes.
- Feber, ny dyspné eller nevrologisk endring ved betydelig immunsvikt krever rask vurdering.