Antibiotikaresistens, MRSA og andre resistente bakterier
Resistens betyr at bakterier tåler antibiotika som ellers ville hemmet eller drept dem.
Hva skjer i kroppen?
Resistens betyr at bakterier tåler antibiotika som ellers ville hemmet eller drept dem. Bakterier kan få egenskaper som gjør at et antibiotikum ikke lenger virker mot dem. Egenskapene kan oppstå ved mutasjoner eller overføres mellom bakterier. Når følsomme bakterier dør under behandling, kan resistente bakterier få bedre vekstvilkår; det er bakteriene som blir resistente, ikke pasientens kropp.
Resistens kan skyldes at bakterien bryter ned legemidlet, endrer angrepspunktet eller hindrer en virksom konsentrasjon inne i cellen. Egenskapen gjelder bestemte legemidler eller grupper av legemidler. En bakterie som er resistent mot ett middel, kan derfor fortsatt være følsom for et annet. Resistensbestemmelsen må tolkes sammen med hvor infeksjonen sitter og hvilke legemidler som når dette vevet.
Under antibiotikabehandling kan følsomme bakterier hemmes, mens resistente varianter overlever og får større plass. Bildet viser denne seleksjonen: de lilla bakteriene finnes allerede før behandlingen. Bakterier kan også dele resistensgener med andre bakterier. Smittevern begrenser spredning, mens riktig antibiotikabruk reduserer unødvendig seleksjon. Begge deler er viktig også når en person bare er bærer og ikke har symptomer.
Årsaker og symptomer
Tidligere antibiotika, kontakt med helsetjenester og smittespredning påvirker risikoen.
Bærerskap kan være symptomfritt. MRSA, ESBL-produserende bakterier og VRE er forskjellige resistensproblemer.
Undersøkelser og diagnostikk
Dyrkning og resistensbestemmelse undersøker hvilke bakterier som finnes og hvilke antibiotika som kan virke. Svarene brukes sammen med infeksjonssted og alvorlighetsgrad for å velge behandling. Et positivt screeningfunn kan vise bærerskap uten sykdom og må skilles fra en aktiv infeksjon. Et positivt MRSA-screeningsvar hos en symptomfri pasient sier noe om bærerskap. Ved en senere sårinfeksjon må fokus og nye relevante prøver vurderes; screeningprøven beskriver ikke alene den aktuelle infeksjonen.
Behandling og sykepleie
Behandling tilpasses funn og fokus. Bærerskap behandles ikke automatisk som infeksjon; sanering brukes i utvalgte situasjoner. Målet er virksom behandling med minst mulig unødvendig antibiotikabruk. Dyrkningssvar kan gjøre det mulig å velge et mer målrettet middel og redusere videre seleksjon av resistente bakterier.
Følg håndhygiene og smitteverntiltak tilpasset situasjonen. Forklar at bærerskap ikke betyr at pasienten er skitten eller alltid trenger antibiotika. Sørg for at prøvesvar og relevant smitteinformasjon følger pasienten ved overføring, slik at videre behandling blir riktig.
Komplikasjoner og faresignaler
Vanskeligere behandling, smittespredning og forsinket virksom behandling kan forekomme.
Sepsis skal vurderes og behandles raskt; kjente resistensfunn må formidles til behandlende team.
Prognose og livet videre
Resistens betyr ikke automatisk at en infeksjon er uhelbredelig, men kan begrense behandlingsvalgene. Bærerskap, for eksempel med MRSA, kan vedvare uten sykdom. Det må skilles fra en aktiv infeksjon som trenger behandling.
Alvorlige resistente infeksjoner kan gi større risiko når virksom behandling forsinkes. En person som bare er bærer, har ikke dermed en dødelig sykdom, men kan trenge smitteverntiltak i bestemte situasjoner.
Forstå sammenhengen
MRSA beskriver en resistent bakterie. Klinikk avgjør om den gir infeksjon, mens smittevern kan være aktuelt også ved bærerskap.
Husk dette
- Mutasjoner eller overførte gener kan gi motstand. Antibiotikabruk selekterer resistente bakterier; det er bakterien, ikke pasienten, som blir resistent.
- Bruk håndhygiene og riktige smitteverntiltak, forklar tiltak uten stigma og følg prøver og ordinasjoner.
- Sepsis skal vurderes og behandles raskt; kjente resistensfunn må formidles til behandlende team.