Bakterier, virus og sopp
Mikrobetypen påvirker diagnostikk, behandling og smitteverntiltak.
Hva skjer i kroppen?
Mikrobetypen påvirker diagnostikk, behandling og smitteverntiltak. Bakterier er selvstendige celler, mens virus må bruke vertsceller for å formere seg. Sopp har igjen en annen celleoppbygning. Disse forskjellene forklarer hvorfor legemidler mot én mikrobetype ikke automatisk virker mot de andre, selv om infeksjonene kan gi lignende symptomer.
Et antimikrobielt legemiddel må treffe en egenskap som mikroben er avhengig av. Noen antibiotika angriper bakterienes cellevegg eller proteinsyntese. Virus bruker derimot vertscellens maskineri til formering og har ikke de samme angrepspunktene. Sopp har en mer komplisert cellestruktur, og soppmidler virker blant annet på egenskaper ved soppens cellemembran. Feberens høyde kan derfor ikke alene fortelle hvilket legemiddel som er riktig.
Prøvesvaret må knyttes til prøvestedet. Mikrober kan finnes på hud og slimhinner uten å være årsaken til aktuelle plager. Dyrkning forsøker å få levende mikrober til å vokse, mens PCR påviser arvestoff. En positiv PCR er dermed ikke i seg selv et mål på hvor alvorlig infeksjonen er. Tidspunkt, symptomer og tidligere behandling påvirker hva et funn betyr.
Årsaker og symptomer
Eksponering, inngangsport, immunforsvar og behandling som antibiotika påvirker hvilke mikrober som kan gi sykdom.
Symptomer overlapper. Purulent sekret eller høy feber beviser ikke alene bakteriell årsak.
Undersøkelser og diagnostikk
Prøvetypen velges etter hvor infeksjonen antas å sitte og hvilken mikrobe man leter etter. Dyrkning kan vise levende mikrober, mens PCR påviser genetisk materiale. Resultatet må tolkes sammen med symptomer, fordi et påvist funn ikke alltid betyr at mikroben er årsaken til sykdommen. Hvis en prøve fra et kronisk sår inneholder bakterier, må man samtidig se etter kliniske infeksjonstegn. Et laboratoriefunn alene begrunner ikke automatisk antibiotikabehandling.
Behandling og sykepleie
Antibiotika virker mot bakterier, ikke virus. Antivirale eller soppmidler brukes ved bestemte indikasjoner. Legemidlet må treffe mikroben og nå infeksjonsstedet. Derfor kan prøvesvar føre til at behandlingen endres, snevres inn eller avsluttes når en bakteriell årsak blir mindre sannsynlig.
Forklar hva prøven skal avklare, og ta den fra riktig sted med riktig teknikk. Feil prøvetaking kan gi misvisende svar og unødvendig behandling. Følg virkningen av ordinerte legemidler, og forklar at antibiotika ikke behandler selve virusinfeksjonen.
Komplikasjoner og faresignaler
Feilbehandling kan gi bivirkninger, resistens og forsinket behandling av reell årsak.
Alvorlig klinisk påvirkning krever akutt hjelp uansett antatt mikrobetype.
Prognose og livet videre
Det finnes ingen felles prognose for bakterie-, virus- og soppinfeksjoner. Noen går helt over, andre blir kroniske eller kan reaktiveres. Utfallet bestemmes av den konkrete mikroben, infeksjonsstedet og personens immunforsvar.
Alle tre gruppene kan gi alvorlig eller dødelig sykdom under bestemte forhold. Ved en enkel overflateinfeksjon er varige følger uvanlige, mens en invasiv infeksjon kan skade organer og gi langvarig rehabiliteringsbehov.
Forstå sammenhengen
Virus mangler angrepspunktene vanlige antibiotika retter seg mot; samtidig bakteriell infeksjon vurderes separat.
Husk dette
- Bakterier er celler, virus bruker vertsceller for formering, og sopp er eukaryote organismer; legemidler har derfor ulike angrepspunkter.
- Ta riktige prøver etter prosedyre, følg effekt og bivirkninger og forklar hvorfor antibiotika ikke alltid er nyttig.
- Alvorlig klinisk påvirkning krever akutt hjelp uansett antatt mikrobetype.