Hepatitt B og C
Virusinfeksjoner kan gi både akutt leverbetennelse og kronisk leversykdom.
Hva skjer i kroppen?
Virusinfeksjoner kan gi både akutt leverbetennelse og kronisk leversykdom. Hepatitt B og C kan gi vedvarende virusinfeksjon i leveren. Immunreaksjonen mot infiserte leverceller kan over tid føre til arrvev og redusert leverfunksjon. Det er derfor mulig å ha få symptomer samtidig som sykdommen trenger oppfølging for å forebygge senere leverskade.
Hepatitt betyr betennelse i leveren. Både hepatitt B og C kan bli kroniske, og langvarig betennelse kan gi fibrose, altså arrvev. Ved cirrhose er leverens struktur og funksjon mer omfattende endret. En person kan likevel ha få symptomer tidlig. Leverprøver, virusprøver og vurdering av fibrose gir derfor mer informasjon enn hudfarge og opplevd allmenntilstand alene.
De to virusene må skilles i forebygging og behandling. Det finnes vaksine mot hepatitt B, mens hepatitt C ikke har en tilgjengelig vaksine. Hepatitt C kan vanligvis kureres med direktevirkende antivirale legemidler. Ved kronisk hepatitt B er målet ofte å kontrollere viruset og redusere leverskade. Gjennomgått eller behandlet hepatitt C beskytter ikke mot ny smitte, så forebyggende veiledning er fortsatt relevant.
Årsaker og symptomer
Hepatitt B kan smitte via blod, seksuell kontakt og fødsel; hepatitt C smitter særlig via blod.
Mange har få symptomer. Tretthet, kvalme, mørk urin og ikterus kan forekomme.
Undersøkelser og diagnostikk
Blodprøver undersøker både immunreaksjon, tilstedeværelse av virus og leverpåvirkning. Antistofffunn og påvist virus betyr ikke alltid det samme, og tolkes ulikt ved hepatitt B og C. Vurdering av arrvev i leveren bidrar til å planlegge behandling og videre kontroll. Antistoff mot hepatitt C kan vise tidligere kontakt med viruset, også etter vellykket behandling. Påvisning av virusets RNA brukes for å avklare om det fortsatt foreligger aktiv infeksjon.
Behandling og sykepleie
Hepatitt C kan ofte kureres med antivirale midler. Hepatitt B kan kreve langvarig virushemming; vaksine finnes mot B. Behandlingsmålet og oppfølgingen er forskjellig for de to virusene. Leverskade og virusaktivitet vurderes sammen, slik at pasienten forstår hvorfor kontroller kan være nødvendige også uten symptomer.
Forklar hva prøvene skal følge, og støtt gjennomføring av den avtalte behandlingen. Gi konkret informasjon om å forebygge blodsmitte og håndtere blod trygt. Skill smitterisiko fra vanlig sosial kontakt, slik at pasienten får nødvendige råd uten unødvendig stigma eller isolasjon.
Komplikasjoner og faresignaler
Cirrhose, leversvikt og leverkreft er viktige langtidskomplikasjoner.
Ny forvirring, blødning eller raskt økende ikterus krever rask vurdering for leversvikt.
Prognose og livet videre
Hepatitt B kan gå over etter akutt infeksjon, men kan også bli kronisk. Kronisk hepatitt B kan vanligvis kontrolleres, mens hepatitt C ofte kan helbredes med antiviral behandling. Oppfølgingen avhenger av hvilken infeksjon og leverskade personen har.
Begge kan gi cirrhose og leverkreft og dermed forkorte livet. Selv etter helbredet hepatitt C kan etablert cirrhose kreve videre kontroll. Ny smitte er mulig; helbredelse betyr ikke sikker immunitet.
Forstå sammenhengen
Ulike virus gir hepatitt. Forebygging og behandling må knyttes til riktig virus, ikke bare organet som er rammet.
Husk dette
- Immunrespons mot infiserte leverceller kan gi vevsskade; vedvarende inflammasjon kan føre til fibrose og cirrhose.
- Følg behandling og prøver, støtt smitteforebygging og trygg håndtering av blod; skill smittefare fra vanlig sosial kontakt.
- Ny forvirring, blødning eller raskt økende ikterus krever rask vurdering for leversvikt.