Lokal og systemisk infeksjon
Infeksjon oppstår når mikrober formerer seg og utløser skade eller reaksjon i verten.
Hva skjer i kroppen?
Infeksjon oppstår når mikrober formerer seg og utløser skade eller reaksjon i verten. En lokal infeksjon rammer et avgrenset område, som et sår eller urinblæren. Kroppens reaksjon kan likevel gi feber og sykdomsfølelse i hele kroppen. Dersom infeksjonen utløser organsvikt, kalles tilstanden sepsis; systemiske symptomer alene betyr derfor ikke at pasienten har sepsis.
Hud og slimhinner er barrierer som vanligvis hindrer mikrober i å nå sårbart vev. Når barrieren brytes, kan immunceller reagere med signalstoffer som øker lokal blodstrøm og gjør små kar mer gjennomtrengelige. Det bidrar til rødme, varme og hevelse. En abscess er en avgrenset ansamling av puss; et slikt infeksjonsfokus kan trenge drenasje fordi antibiotika alene ikke alltid fjerner årsaken.
Betennelsessignaler kan påvirke temperatur og allmenntilstand selv om mikroben hovedsakelig finnes på ett sted. Bakteriemi betyr bakterier i blodet og er et annet spørsmål enn om pasienten har organsvikt. Ved sepsis kan forstyrret karregulering og væskelekkasje svekke vevenes forsyning. Det forklarer hvorfor observasjon av pust, bevissthet og urinproduksjon må følge undersøkelsen av selve infeksjonsstedet.
Årsaker og symptomer
Brutt hudbarriere, katetre, kirurgi og immunsvikt øker risikoen. Kolonisering betyr tilstedeværelse uten symptomgivende infeksjon.
Rødme, varme, hevelse og smerte er lokale tegn; rask pust, sløvhet eller lav diurese kan varsle mer alvorlig påvirkning.
Undersøkelser og diagnostikk
Undersøkelsen forsøker både å finne infeksjonsstedet og å vurdere hvor påvirket pasienten er. Vitale tegn, bevissthet og urinproduksjon kan si noe om organfunksjonen. Blodprøver og mikrobiologiske prøver støtter vurderingen, men kan ikke erstatte observasjon av en pasient som forverres. Et eksempel er et lite infisert sår hos en pasient som nylig er blitt forvirret og puster raskt. Størrelsen på såret avgjør ikke alene alvorlighetsgraden; den nye funksjonsendringen må vurderes straks.
Behandling og sykepleie
Tiltak rettes mot fokus, mikrobe og alvorlighet, fra lokal behandling til akutt systemisk behandling. Alvorlighetsgraden avgjør hvor raskt og omfattende man må handle. Et avgrenset sår og en infeksjon med organsvikt krever derfor ulike tiltak selv om samme mikrobe kan være involvert.
Sammenlign dagens tilstand med pasientens vanlige funksjon. Ny sløvhet, rask pust eller mindre urin kan være viktigere enn hvor høy temperaturen er. Eldre og immunsvekkede kan ha alvorlig infeksjon uten høy feber, så endringer må dokumenteres og meldes videre.
Komplikasjoner og faresignaler
Spredning, abscess og organsvikt kan forekomme, men alle infeksjoner følger ikke en fast trinnvis utvikling.
Mistanke om infeksjon med ny organpåvirkning krever rask ABCDE-vurdering og varsling.
Prognose og livet videre
Mange lokale infeksjoner helbredes uten varige følger når kroppen eller behandlingen får kontroll. Forløpet avhenger av mikrobe, infeksjonssted og immunforsvar. En infeksjon kan også spre seg eller gi tilbakefall.
Systemisk påvirkning kan utvikle seg til sepsis med organskade og dødsfare. Etter alvorlig infeksjon kan tretthet og funksjonstap vedvare, så fravær av feber betyr ikke alltid at personen er ferdig restituert.
Forstå sammenhengen
Ny hjerne- og respirasjonspåvirkning kan varsle sepsis. Sepsis er ikke bare en stor lokal infeksjon eller bakterier i blodet.
Husk dette
- En lokal infeksjon rammer et avgrenset område. Systemisk påvirkning kan gi feber og sykdomsfølelse; sepsis krever infeksjonsutløst organsvikt.
- Sammenlign med pasientens normaltilstand og følg utviklingen. Eldre og immunsvekkede kan mangle høy feber.
- Mistanke om infeksjon med ny organpåvirkning krever rask ABCDE-vurdering og varsling.