Mononukleose
Vanligvis Epstein–Barr-virusinfeksjon med halsbetennelse, lymfeknutesvulst og slapphet.
Hva skjer i kroppen?
Vanligvis Epstein–Barr-virusinfeksjon med halsbetennelse, lymfeknutesvulst og slapphet. Virusinfeksjonen og kroppens immunrespons påvirker lymfevevet, noe som kan gi hovne lymfeknuter og uttalte halsplager. Lever og milt kan også bli forstørret. Miltpåvirkningen er grunnen til at aktivitet med fare for slag mot magen må vurderes særskilt under sykdommen.
Mononukleose skyldes vanligvis Epstein–Barr-virus. Immunforsvarets reaksjon gir ofte hovne lymfeknuter, sår hals og uttalt tretthet. Lever og milt kan også påvirkes. Milten er et blodrikt organ under venstre ribbensbue; når den er forstørret, blir den mer utsatt for skade. Derfor er råd om fysisk aktivitet en del av oppfølgingen, selv om halsplagene begynner å avta.
Utmattelse kan vare lenger enn feber og halssmerter. Pasienten kan trenge gradvis tilbakegang til skole, arbeid og trening, tilpasset funksjon og medisinske råd. Antibiotika behandler ikke selve virusinfeksjonen. Ved uttalt hevelse i halsen må pust og evne til å svelge vurderes, fordi væskeinntaket kan bli utilstrekkelig. Et sykdomsforløp som endrer karakter, må vurderes på nytt.
Årsaker og symptomer
Spyttkontakt er vanlig smittevei; ungdom og unge voksne får ofte tydelige symptomer.
Sår hals, feber, hovne lymfeknuter og langvarig tretthet forekommer.
Undersøkelser og diagnostikk
Legen vurderer hals, lymfeknuter, allmenntilstand og sykdomsforløp. Blodprøver og antistofftester kan støtte diagnosen og bidra til å skille fra andre årsaker til halsbetennelse. Tidspunktet for prøven har betydning, fordi tester kan være negative tidlig i forløpet. Nye sterke smerter øverst til venstre i magen, svimmelhet eller besvimelse hos en pasient med mononukleose krever rask vurdering av mulig miltskade. Dette skal ikke forklares som vanlig tretthet.
Behandling og sykepleie
Symptomlindring og væske er vanlig; antibiotika behandler ikke selve virusinfeksjonen. Kroppen håndterer vanligvis infeksjonen over tid, mens behandlingen gjør det lettere å drikke, hvile og fungere. Aktivitet tilpasses formen og eventuell påvirkning av milten.
Vurder om halssmertene gjør det vanskelig å drikke og spise, og støtt hvile og tilpasset aktivitet. Forklar at trettheten kan vedvare selv om halsen blir bedre. Kontaktsport og annen belastning med risiko for mageslag må avklares ved mulig miltforstørrelse.
Komplikasjoner og faresignaler
Luftveisobstruksjon og sjelden miltruptur kan oppstå.
Pustevansker eller akutt venstresidig øvre buksmerte med svimmelhet krever akutt hjelp.
Prognose og livet videre
Mononukleose går vanligvis over, og de fleste får tilbake normal funksjon. Tretthet kan vare i uker eller måneder og gjøre skole eller arbeid krevende. Virus blir værende i kroppen uten at dette vanligvis betyr vedvarende sykdom.
Dødelige komplikasjoner er sjeldne, men miltruptur eller alvorlig luftveispåvirkning kan forekomme. Aktivitet må tilpasses forløpet og eventuell forstørret milt, selv om feberen er borte.
Forstå sammenhengen
En forstørret milt er mer utsatt for skade. Smerte og sirkulasjonspåvirkning kan varsle indre blødning.
Husk dette
- Virusinfeksjon og immunrespons påvirker lymfevev; milt og lever kan bli forstørret.
- Følg svelging, væske og aktivitetstoleranse; informer om å avklare kontaktsport og belastning ved miltforstørrelse.
- Pustevansker eller akutt venstresidig øvre buksmerte med svimmelhet krever akutt hjelp.