Sepsis
Livstruende organsvikt utløst av en dysregulert respons på infeksjon.
Hva skjer i kroppen?
Livstruende organsvikt utløst av en dysregulert respons på infeksjon. Ved sepsis fører kroppens reaksjon på en infeksjon til svikt i organfunksjon. Forstyrrelser i blodkar og mikrosirkulasjon kan redusere tilførselen av oksygen til vevet. Tilstanden kan utvikles selv om bakterier ikke påvises i blodet, fordi sepsis ikke er det samme som en positiv blodkultur.
Ved sepsis blir reaksjonen på en infeksjon så forstyrret at organer skades. Endotelet, cellelaget på innsiden av blodkarene, deltar i denne reaksjonen. Kar kan utvide seg, barrieren kan lekke væske, og blodstrømmen gjennom små kar kan bli ujevnt fordelt. Selv om blodet inneholder oksygen, kan leveringen til og utnyttelsen i vevene bli utilstrekkelig. Figuren viser bare væskelekkasjen, som er én del av et større sykdomsbilde.
Organsvikt kan bli synlig som endret bevissthet, økende oksygenbehov eller fallende urinproduksjon. Blodtrykket behøver ikke være lavt helt fra starten. Sepsis kan skyldes forskjellige mikrober og krever ikke påviste bakterier i blodet. En negativ blodkultur utelukker derfor ikke tilstanden. Den kliniske utviklingen og rask vurdering av organfunksjon er avgjørende når infeksjon mistenkes.
Årsaker og symptomer
Alle kan rammes; høy alder, immunsvikt, nylige inngrep og kronisk sykdom øker risikoen.
Ny forvirring, takypné, hypoksemi, hypotensjon og redusert diurese er viktige tegn. Feber kan mangle.
Undersøkelser og diagnostikk
Vurder ABCDE og let etter mulig infeksjonsfokus. Blodprøver, laktat og mikrobiologiske prøver bidrar til å undersøke organpåvirkning og årsak. En lav skår eller beskjedne betennelsesprøver utelukker ikke tidlig sepsis; pasientens kliniske utvikling må styre behovet for rask hjelp. Hos en pasient med mulig pneumoni er ny forvirring og redusert diurese alvorlige funn, også ved moderat feber. Dokumenter endringen fra normaltilstanden og varsle etter lokal akuttprosedyre.
Behandling og sykepleie
Rask antimikrobiell behandling ved indikasjon, tilpasset sirkulasjonsstøtte og kontroll av infeksjonsfokus er sentralt. Tiltakene skal kontrollere infeksjonen og gjenopprette tilstrekkelig organfunksjon. Et infisert fokus kan trenge drenasje eller annen behandling i tillegg til legemidler, og responsen må vurderes gjentatte ganger.
Varsle tidlig ved mistanke om infeksjon med organsvikt. Følg pust, sirkulasjon, bevissthet og urinproduksjon, og dokumenter når endringene startet. Kulturer tas etter prosedyre uten å forsinke nødvendig behandling. Fortløpende observasjon viser om tiltakene virker eller om hjelpen må eskaleres.
Komplikasjoner og faresignaler
Sjokk, nyreskade, respirasjonssvikt og DIC kan utvikles.
Infeksjonsmistanke med ny organsvikt krever akutt hjelp; vent ikke på alle prøvesvar.
Prognose og livet videre
Sepsis kan behandles, og mange blir godt restituert. Andre får vedvarende utmattelse, muskelsvakhet, konsentrasjonsvansker eller psykiske plager som påvirker arbeid og dagligliv. Noen trenger langvarig rehabilitering.
Sepsis kan være dødelig og kan gi varig organskade. Prognosen påvirkes av infeksjonskilde, rask behandling, organpåvirkning og tidligere helse. Å overleve akuttfasen betyr derfor ikke alltid at all funksjon straks er tilbake.
Forstå sammenhengen
Organsvikt er det sentrale. Fravær av feber er ikke betryggende hos eldre eller immunsvekkede.
Husk dette
- Inflammasjon, karskade og forstyrret mikrosirkulasjon kan redusere oksygentilførsel og organfunksjon selv uten positiv blodkultur.
- Varsle tidlig, følg vitale tegn og diurese, og dokumenter tidsforløp. Ta kulturer uten å forsinke nødvendig behandling.
- Infeksjonsmistanke med ny organsvikt krever akutt hjelp; vent ikke på alle prøvesvar.